Pensjonist?

Det er ikke bare bare å være bra kar. Selvom Brakar både vil danse og trene så klarer ikke kroppen hans å være med på alt mer. Vell er han blank og fin i pelsen, ser godt ut, og er glad og vennlig mot alt og alle, og han leker med Khan som han vil. Men han er tregere i reaksjonene, orker ikke så mye så lenge av gangen, tar frivillige pauser og vegrer seg for visse bevegelser. Sikkert normalt for en snart-10-år-gammel-stor-kraftig-tervueren som har hatt dårlig rygg og bakbein i mange år. Men Brakar vil være med meg samme hva jeg skal. Og det er fortsatt umulig å gå tur uten at han går klistret i vakker fot og snurrer seg rundt for å få noe lommerusk. For en stund siden begynte han dessverre å vegre seg for å gå inn i bil, og går han inn så begynner han og stresse med piping og skjelving. Biltur er mareritt og Brakar må ofte være hjemme. Jeg får vondt i magen når jeg tar med Khan og Proffen og etterlater Brakar. Noen ganger stopper jeg med bilnøklene i hånda og lar være å reise ut, for jeg klarer rett og slett ikke å dra fra han. Sånn er det med den saken. Brakar synes det er fint å være hjemme så lenge det ikke regner, blåser eller tordner. Er det uvær, ligger han i kjelleren og skjelver. Men min godeste Brakar står han han av på et vis, og når sola skinner er allting glemt og han er påny sitt fantastiske seg - min flotte, flotte Brakar! Ingen kan måle seg med han, som har gitt og vært mitt ALT i så mange år. Nå er han snart pensjonist. Men jeg har sagt JA til å vise han i Dovregubbens Hall et par ganger til; enkelt og greit på hjemmebane på Skjønhaug under Trøgstaddagene lørdag 21.6 kl. 13 og i regi av IØHK på Kraftfestivalen i Askim 16.august. Det er greit å avlyse hvis Brakar ikke skulle være frisk nok til å ta oppdraget. Når man blir gammel må man forresten ha back-up og stand-in og alt, og i helgen fungerte faktisk min kjære tobente Per Ole som stand-in for Brakar på Mami's Askepott-bursdag, da hun fylte 60 år. Ikke bare bare å opptre med "freestyle" foran publikum bestående av proffesjonelle skuespillere! Men vi tro til og sendte selvsagt en varm tanke til Brakar.. Og èn ting vil jeg ha sagt; det er mye lettere å danse med min firbente partner, enn med min tobente!!