Ligner på..

Status Khan 15 mnd: God toleranse for endel forstyrrelser, for eks. hunder som trener noen meter unna (bare ikke kom heelt innpå...), menneskemengder, trapper, glatte gulv, trafikk, musikk o.a. støy. God kontakt og god fart. Lav toleranse (dårlig selvkontroll) overfor hylende og løpende hunder, ovenfra-og-ned-håndtering og annen type press-inn-i-hjørne. Da blir han usikker, han mangler litt sans for humor, er en seriøs hund, ordentlig av seg lissom. Men, vi trener og de læringsformene som er aktuelle her, er habituering og sensitivering. Hvis han reagerer mindre og mindre på en hånd som kommer ovenfra, habituerer han. Hvis han reagerer mer og mer eller like mye for hver gang han blir utsatt for hånda, skjer en sensitivering og han blir ikke bedre. Jeg ønsker selvsagt å oppnå habituering. Dette med habituering er litt kinkig. Hunden må nemlig ALDRI utsettes for et så kraftig stimulus, som f.eks. at èn skremmer han så han må trekke seg, vise tenner.. da skjer en sensitivering og han vil bli mer usikker. Fordi jeg er dødelig klar over dette, ønsker jeg innstendig å kontrollere situasjonene og læringen! Det går sikkert fint, Khan er en vennlig, god bamse, om enn litt fjortissusikker noen ganger altså. Han tar imot fremmede besøkende med stor vennlighet og elsker sine venner, noe han viser med stor entusiasme! For første gang i historien har jeg tillatt at min hund hopper opp på folk av glede - noen tror jeg har blitt gal, andre ser at jeg har roet meg;) Khan har nå etterhvert fått god forståelse for mange lydighet- og freestylemomenter i ulike settinger, avstander og posisjoner i forhold til meg. På lørdag skal vi vise litt freestyle på et arrangement i Askim. (Får tro det går bra - han har jo klart å vise før:) Fot venstre og høyre side *mellom*snurr* slalåm* åttetall*rygge slalåm*benløft begge forbein + ett bakbein*snu og rygge mellom bena* hopp* hilse* rulle* handsup* bakke*gjennom*rundt*skift og selvsagt stå*sitt*dekk*legge seg* apport*takk* lukke*værsågod*ta den*buret*fri*ok fri.. Han tilbyr opp på to, snu halvt rundt og vent, dukke under arm... vel, vel, nok nå, jeg legger ved bilder av Khan's vakre mamma Aicha (øverst), lånt av Ann-Merethe Rønning, og flotte pappa Arv, bilde lånt hos farmor, Merethe Boneng, Heierås kennel. Hvem ligner Khan (nederst) på nå ?

Hente-flaske-moro

Siden Khan som kjent ikke er den modigste og heiteste brukshunden vi kjenner, men heller er en vakker varsom varelse, så er noen økter med hente flaske ut av skap ypperlig tidsfordriv en stormfull dag. Hunden bør på forhånd i det minste kunne delmomenter som apportering (frivillig, ulike gjenstander) - trekke i tau (frivillig, festa på skapdør) og lukke dør (nesetarget, frivillig) for å mestre dette stadiet. Khan kan. Her er glimt av det vi gjorde i fred og ro mens stormen brølte og regnet pisket mot veggene, tak lettet, trær veltet og levegger fòr avsted utenfor kjøkkenvinduet...

Khan ER vakker

inni

og

utenpå

Litt underholdning

Takk til Ellen, leder i NFF, for bra gjennomføring av freestylekonkurransen - et lite, men godt arrangement. Håper jeg får oppleve at freestyle blir stort i Norge en vakker dag, det syns jeg freestyle som hundesport (og vi som drar lasset) fortjener! Freestyle innebærer å lære hunden fancy øvelser, lære seg selv noen riktige steg; koordinering av armer og bein er ikke helt enkelt når man samtidig skal kontrollere hundens, alt skal koreograferes til musikk. Noen får det til uten hunder, se bare her: http://www.youtube.com/watch?v=_NgPA8Daxd8
Jeg påstår gladelig at uten freestyletrening i mitt liv hadde ikke jeg vært på beina. Terapeuter i USA viser til at musikk har positiv effekt for folk under fysisk rehabilitering. Ikke noe nytt det; å lytte til musikk er avslappende og beroligene, eller spennende og nyttig hvis man altså vil danse med hunden. Musikk bringer fram følelser og tanker! Jeg har hverken fått riktige følelser eller tanker for en god låt for Khan enda, men vi har èn kjapp låt nå som skal testes så snart jeg orker. Imellomtiden blir hundene trent inne eller i hundehaven (inngjerdet område av haven:) Dessuten venter vi på at hundegården skal bli ferdig så de får vært litt alene (;o) Khan er god til å bryte seg ut av tøybur og er påvist god til å flykte (haha). Håper ikke han er så flink som denne: http://www.youtube.com/watch?v=bEwtlLXG5IU
Gårsdagens freestyleekvipasjer skal ha ros for innsats, optimisme og kreativitet. Alle så ut til å ha på seg gjennomtenkte antrekk, noe som i seg selv var et stort framskritt. Det var mye bra å se innimellom; fine, spenstige øvelser og blide førere. Vi er på rett vei, selvom utviklingen går litt sakte. Og vi gir oss nok ikke, men vi blir litt utålmodige innimellom. Her får du litt mer underholdning mens vi venter - husk "deiligst av alle gleder er gleden for slett ingenting, ikke for noe du kan eller vil, gleden for intet og gleden for alt, gleden fordi du er til".

Freestylekonkurranse imorgen, søndag

Norsk Freestyleforening arrangerer uoffisiell freestylekonkurranse på Ås i morgen kl. 12,
i ridehuset på Riis stall (Sneis Østre) på Rissletta i Ås kommune, langs E18, ikke langt fra da Vinci brua/Nordby. Jeg skal være dommer og gleder meg. Kaffe og kakesalg. Vi trenger PUBLIKUM - KOM OG SE de swingende svanser!!

Bra freestyleøkt

Av og til blir jeg mektig lei av å møte opp alene på freestyletrening i Askim. Ingen freestylere - ingen fellestrening = demotiverende. Men Khan og jeg trente atter engang våre ensomme steg. Han var usedvanlig flink og fokusert - joda, tålmodig trening hjelper. Khan har fått opp tempo, det er gutten sin det, som hverken lot seg affisere av andre hunder eller skumle mannfolk. Jeg fikk dessuten noen velvillige til å gå imot og kaste godbiter, noe han kjapt gjenkjente som "åjaa, nå trener vi på at jeg skal tåle dem" - klikk for Khan! Vi klarte også å balansere galskapen slik at vi fikk fin flyt gjennom tre-fire momenter før belønning. Han har knurret eller bjeffa skarpt hvis han ikke får leksaken når han selv vil. Idag ingen knurr, god utholdenhet og perfekt presisjon. Moro - jeg følte at jeg trengte en opptur nå. Vi fikk også til to, faktisk, tre runder flytende baklengs rundt (uten snurr på høyre side) - altså stor framgang siden sist. Så er det vel håp for oss òg! Klikk for Merete, faktisk :o)

MH protokollen

Jeg trodde jeg hadde linket mot denne igår, men det gikk visst ikke, så her er Khan's resultat:

1. Kontakt
a) Hilsing: 2 (Unnviker kontakt, rygger og drar seg unna)
b) Samarbeide: 2 (Følger med motvillig. Strever mot fører eller trekker mot annen retning)
c) Håndtering: 1 (Avviser, knurrer og/eller biteforsøk)

2. Lek
a) Lekelyst: 4 (Leker aktivt, starter raskt)
b) Griping: 3 (Griper forsiktig, eller nyper i gjenstanden)
c) Drakamp: 3 (Biter - drar i mot - slipper - tar nytt tak)

3. Jakt
a) Forfølgelse: 5 (Starter direkte, stor fart. Løper forbi byttet. Kan snu)
b) Griping: 1 (Overser byttet/springer ikke frem)

4. Aktivitet
4 (Er oppmerksom, men noe urolig. Vandrer rundt og snuser)

5. Avstandslek
a) Interesse: 2 (Kontroll. Avbrudd kan forekomme)
b) Truer/aggresjon: 1 (Ingen bjeff eller knurring)
c) Nysgjerrighet: 5 (Går fram direkte til figurant uten hjelp)
d) Lekelyst: 2 (Leker ikke, men viser interesse)
e) Samarbeide: 2 (Blir aktiv, men avbryter)

6. Overraskelse
a) Redsel: 3 (Gjør unnamanøver uten å vende seg bort)
b) Trussel/aggresjon: 2 (Viser noe trusselatferd)
c) Nysgjerrighet: 2 (Går fram når fører setter seg på huk og prater med kjeledressen/roper på hunden)
d) Gjenstående redsel: 3 (Bue eller tempoforandring ved 1.passering. Mindre utslag ved 2. pass.)
e) Gjenstående interesse: 3 (Stanser lukter/ser på kjeledressen minst to ganger)

7. Lydfølsomhet
a) Redsel: 2 (Huker seg og stanser)
b) Nysgjerrighet: 5 (Går fram til skrammelet uten hjelp)
c) Vedvarende redsel: 2 (Liten bue/liten tempoforandring, ser bort ved noen av passeringene)
d) Vedvarende interesse: 3 (Stanser/lukter/ser på lydkilden minst 2 ganger)

8. Spøkelser
a) Trussel/aggresjon: 2 (Viser noe trusselatferd)
b) Kontroll: 3 (Kontrollerer/viser reaksjon mot spøkelsene. Lange avbrudd)
c) Redsel: 5 (Flykter lenger enn båndets lengde. Kan søke støtte hos tilskuerne eller forlater stedet)
d) Nysgjerrighet: 4 (Går fram til spøkelset når fører har gått halve avstand)
e) Kontakt: 3 (Besvarer kontaktforsøk)

9. Lek2
a) Lekelyst: 4 (Leker aktivt, starter raskt)
b) Griping: 3 (Griper forsiktig eller nyper i gjenstanden)

10. Skudd: 2 (Kontroll som forsvinner etter første skudd. Bryter, men opptar tidligere aktivitet

MH og mer alvor

Fabulous Khan og Frikk + Farah, Fox og Faust, alle kullsøsken, har vært på MH hos Nidaros Brukshundklubb. Ann-Merethe, vår uedvanlig aktive oppdretter ønsker mental status på sine kull, noe vi synes er veldig positivt, så da stiller vi selvsagt opp. Det var langt å kjøre til og fra Trondheim med mine smerter både her og der, men Ellen var en meget utholdende sjåfør og når vilje og god hjelp finnes, er det meste mulig for min del. (Takk også til Ann-Merethe, Marianne og Unni for hyggelig bistand uti skogen, det var litt uvant, men veldig positivt:) Ellen og jeg har to flinke hunder som takler mange timer i ro, i bur, i bil. Når det er sagt, så takler de desverre ikke hverandre på samme vennskapelige måte lenger; ungdomstid med leking, løping og lykkelig logring tok brått slutt under en luftepause i frihet i lyngen. Lek ble brått til slossing som lett kunne utvikle seg til mer høyrøstet kjekkasseri enn to pubertetfriker trenger å få med seg. Spesielt med tanke på at de måtte takle å ligge side om side i bil og på motellrom rett etterpå. Ingen enkel sak sånn på reisefot, men vi erfarte nøyaktig det samme dengang da Morten og Brakar (bilde) var på samme alder, så vi forstår absolutt hva dette er, ingen grunn til panikk. Det pleier å ordne seg etterhvert som de blir eldre og får muligheten til å snakke sammen og finne ut av ting. Likevel ble det nødvendig å ommøblere Sandmoen's motellrom, og ta forholdsregler for å unngå bråk. Smågutta behøver ikke å få snakke så høyt sammen så lenge de er i stemmeskifte, for å si det sånn. Her er et utdrag fra Karen Overall's bok Clinical Behavioural Medicine for Small Animals, oversatt av Manimal, om aggresjon mellom hunder. Når det gjelder MH'n, så opplevde jeg ingen store overraskelser for Khan's del. Han har passe motor for meg, er kul og ganske så rolig om enn også reaktiv og med stor jaktlyst (desverre på forfølgelse - hadde vært bedre uten). Khan har god læringsevne sa de, han vil være en fin sportshund som kan brukes til alle vanlige hundeaktiviteter. Han fikk lave poeng på kontakt (med fremmede) og mot (trakk seg unna håndtering av stor fremmed mann med et knurr= falsk dominans, sa de) og griping, men bra poeng på lekelyst og avreagering. Heldigvis var han ikke skuddredd - takk og pris. Khan er, som jeg har sett og sagt fra dag èn, ingen turboterv, han vil for eks. ikke bli en spesielt bra brukshund, politihund eller sykehushund, men slike planer har jeg heller aldri hatt for han! Han er en kul, litt usosial freestyle- og lydighetshund som pr. idag kan trenge litt mer håndtering av fremmede menn, noe jeg var klar over. Han har jo vegret seg under trening på tannvisning og han overrasket meg med å vise tilbaketrekking (flukt) ved et par situasjoner. Mine tidligere 3 hunder i tillegg til Brakar og Proffen, har alltid vært meget sosiale (oversosiale!) og vennlige mot alle. Sånn har de blitt selvom jeg nok aldri har valgt å ta med hundene på absolutt alle mulige og umulige menneskelige aktiviteter. Istedet har jeg bevisst tatt de med for å sosialisere dem til det viktigste og for å generalisere øvelser der hvor de skal presteres. Jeg har ikke tilgang til haugevis med mennesker som kan møte Khan, jeg har ikke helse til mengdevis med sosial aktivitet, desverre? Av slike aktiviteter har Khan absolutt fått oppleve mer enn de fleste, men siden han tydeligvis er en type varelse som trenger litt ekstraservice i så måte, får jeg prøve å utvide treningen på å tåle håndtering av fremmede nå i høst. Noen som melder seg til å kaste godbiter til han? Vel, jeg håper at han har fått så det holder til mitt bruk. Regner også med at han blir mer enn bare tøff i trynet ettersom hormoner roer seg. Han er en merkelig skrue og en kul type hund som ikke ligner på andre hunder i mitt liv. Jeg har blitt usedvanlig glad i han selvom han også er en Dust - men hvem er vel ikke det i perioder? Det er nesten til å grine av hvor flink han har vært hele tiden, i situasjoner hvor jeg har hatt behov for å vise freestyle e.l. Senest i kveld, hvor jeg hadde noen ungdommer her som skulle ha hjelp med freestyle - Khan leverte - flinkhan!! I MH'n har han nå satt en grense for hva han kan tolerere av fæle fremmede mannfolk som inntar en truende kroppsholdning. Greit nok det! Så får jeg skape møter med hundevante mannfolk framover - det kan bli en sann utfordring for meg, spør du meg. Jeg fikk høre at Khan ligner på en ulv. Joda, han har blitt litt ulvete i fargene på ryggen, that's it. Herlige, pysete, pubertetsfrikete vakre Khanusken!

Å slipe øksa

Hundefolk sier ofte at det er lettere å endre på seg selv enn hunden. Dette stemmer ikke alltid. Det er vanskelig å endre på sin natur, gamle vaner er vonde å vende. Vaner er et uttrykk for vår karakter, og det er vanskelig å frigjøre seg fra dem. For å etablere nye vaner må vi i det minste identifisere hva som ikke er bra og så lage nye mål. Så kan nye vaner innføres gradvis. Det er vel i denne prosessen at vi modnes som menneske, som hundetrener? Så må vi gjøre bevisste valg for ikke å forfalle, for ikke å tviholde på dårlige vaner. Vi må leve sunt, trene kort og moro, sørge for mental stimulans og ta initiativ for at noe positivt skal skje, ikke la det være andres ansvar. Gjør det som betyr mest for deg, finn løsninger på problemer, ikke bli en del av dem. Så sant det er mulig. Noen problemer må vi godta og leve med, for sånn er livet. Men vi må vaske sure strømper og slipe øksa. Alt dette starter med tankene, og jeg kjenner at det å slipe øksa noen dager virker som en håpløs jobb.. Da er det godt å ha en fin hund og en fin pus!

etter bra kurs

Det vanskeligste er å holde ut med seg selv. Holde ut med seg selv og bære over når det lukter sure strømper av din sjel. (H.Børli)

Blanda følelser

Idag er det regn på mange måter. Men først må det sies at joda, Khan og Proffen er fornøyde, de får turer og trening etter beste evne. De er unge og aktive, med mye moro i vente. Khan er vel kanskje i rute med freestyleøvelsene og vi har fått opp farta litt. Proffen og Per Ole har kommet i gang igjen med agilitytrening og jeg har "giddi" å lære Proffen rulle rundt - han er såå søt! Med Brakar er det derimot litt stusselig. Kongen ligger i sofaen, under kjøkkenbordet, i gangen, på terrassen eller han rusler noen minutter i haven for seg selv. Rett som det er får han løpe i skogen eller på jordet sammen med Khan - det er vitamininnsprøytning. Han vil trene så snart jeg beveger meg, men uten at han klarer å se eller høre meg ordentlig. Mat, mat tenker han, for grådighet har han fortsatt, dog uten evnen til å utnytte den lysten til noe konstruktivt. Kroppen henger ikke med på det hodet vil. Vil, vil, vil ikke, han vil ikke være med i bil og har derfor ikke opplevd noe annet enn nærmiljøet siden juli. Han vil av og til ikke inn, ikke ut - fobien ligger og trykker. Pensjonisttilværelsen kom fort og brutalt, det ble som å slå av en bryter. Ferdig lissom. Jeg kjenner at tårene presser på i sorg over det som ikke lenger er, over at han ikke orker mer. Men, utrolig hvor mye moro jeg har opplevd med Brakar. Han har vært så utrolig tilstede, så flink! Han er fortsatt veldig tilstede selvom jeg har mistet han litt. Han er ved min side dagen lang! På denne tiden i fjor var jeg ivrig opptatt med å trene freestyle til Dovregubbens hall (linket på siden i bloggen). Vi ble invitert av NKK til å danse i Vikingskipet i tillegg til at vi også fikk vist programmet både i offisiell og uoffisiell konkurranse. Tenk så gøy vi har hatt det med alt dette, Brakar og jeg, heldig - heldig - heldig! I 2006 hadde jeg et delvis koreografert - delvis improvisert program til en spansk låt, Spanish cani. Carolyn Scott mente at denne passet til Brakar's kontakt, intensitet og stolte holdning - som vi jo jobbet med og forsterket i årevis.. På denne videoen som jeg fant i en haug av filmer må jeg si meg enig - Brakar er super. Jeg er også enig med de som måtte mene at den tobente del av ekvipasjen nok hadde mye å trene på før dette kunne bli "a winner program" - tenker på min bruk av armer og overganger, ikke veldig flott her men så var jo dette trening og trening gjør man for å bli bedre, sant? Freestyle dreier seg ikke bare om hundetrening! Mens jeg tittet på Brakarfilmer fikk jeg blanda følelser. Tidligere har jeg brukt fortellingen om han som så på at svigermor kjørte den nye bilen hans utfor et stup som eksempel på blanda følelser. For min del er å se på video av treninger, oppvisninger, TV-opptredener og konkurranser med flotte Brakar eksempel på blanda følelser...

Ryggetrening

Sykdom i heimen - lite trening. Legger ut et par videokutt som viser varianter av samme tema; bakpartskontroll og rygging inklusiv litt apportering. Syns Khan er ganske flink så ung og med få repetisjoner av momentene. Ellers leter jeg etter gode forsterkere fortsatt. Jeg vil helst leke, det vil han òg. Han jobber for godbit men blir ikke så kjapp da. Han er flink til å ta den, holde og slippe. Drakamp i tau (se forrige blogg) + klumpete ball som spretter i alle retninger er klare vinnere foreløpig. Men balanseringens kunst er vanskelig - han kan bli gira og vippe fra treging til tulling på en-to-tre. Er den aktuelle ballen en god forsterker eller bare en god leke? Forskjellen på en forsterker og en "belønning" er stor. Sørger godbiten for at atferden gjentas så kan den være en god forsterker. Skjer ikke dette, så kan det hende den bare er - god. Jeg har laget en treningslogg som jeg skal ta i bruk - snart :o) Glimtene i videoene er "typisk tulletrening" just for fun - men også deadly serious ;o)