Mørke øyne med visdom i... en hale som vifter at du er blid... Silkebløt gullpels i lampens skinn - tenk hvilken rikdom at du er min... Min hund. Du kan smile - du kan le... du har et hjerte av gull et sted... din labb - ditt hode på mitt kne forteller meg jo nettopp det... Min hund. Om alle forlot meg - jeg vet du ble... din uselviskhet forteller meg det. Du kan ikke lese - det jeg vet... men etter Skriftens ord er det kjærlighet. Min hund. Du kan dra mine tanker fra hverdagens jag... du kan rense mitt hjerte fra sinne og nag. Jeg blir ydmyk av din hengivenhet - dypt gjengjeldt er din kjærlighet.... Min hund.
18.5.09
Mørke øyne med visdom i
Hun skrev Arvesynd, tidenes største norske serie, og idag skjer norgeshistoriens største lansering noensinne, av en ny norsk bokserie. Slike serier er ikke noe for meg, men forfatteren er et menneske jeg har stor respekt for, og er glad i. Jeg ønsker henne alt godt og lykke til med Morshjerte. Anne-Lise Boge, min gode, gamle hundevenn og forbilde helt siden 1971. Den gang hjalp hun meg med min aller første hund, golden retrieveren Tajan. Han ble en fantastisk flott kamerat i over 13 år, og starten på mitt lange liv med hunder. Anne-Lise skrev et dikt som jeg satte stor pris på i ungdomstia, jeg husker diktet utenat og synes fortsatt det er rørende:
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
For ett vakkert vakkert dikt!
ReplyDelete