Jeg husker godt det gamle eksemplet på blanda følelser; å se svigermor kjøre utfor stupet med din nye bil. Et annet eksempel er å ha en gammel tervueren og en ung tervueren. Begge ligger så håpefulle på treningsplassen. Men samvittigheten is killing me softly. Brakar sin kropp tåler ingen sprell, han kan kun rusle på tur og koses og moses. Han vil, men får det ikke til. Ambivalens oppstår når man har flere motstridende følelser samtidig. Man får problemer fordi flere løsninger er aktuelle. Vell. Khan er søt og nydelig, vakker, flink, lett og fin, men han kan aldri erstatte Brakars enorme kraft, presisjon og flotte vesen. Fanaposten 5.mai viser forresten stort foto av KHAN i flott sprang med billedtekst "Brakar lærer seg stadig nye triks." Nææ, det var Khan for swingende! Brakar kan ikke gjøre flere sprell. Så det er Khan som swinger seg, vi holder på å koreografere vårt første program. Men, Brakar har min oppmerksomhet og fokus selv når jeg trener med Khan, Brakar er stort sett alltid tilstede. Jeg klarer sjelden å ignorere Brakar - vi snakker tross alt om verdens mest intense og grådige terviskonge! Det har vært han og meg i snart 11 år. Gode vaner er vonde å vende. (Bare hysj, ikke si det til Khan, jeg tror ikke han merker at mine tanker er hos Brakar, han er så glad og bekymringsløs når vi trener!) Jeg skjønner godt at ordet ambivalens er brukt i sammenheng med selvmord, schizofreni og spiseforstyrrelser. Ordet stammer fra latin ambi, som betyr "begge sider" og valens som betyr "verdi". Her er begge de to vakre gutta side om side, fra begge sider, begge i fokus. En gammel og god kar, med det gode livet bak seg, og en ung en, med mye spennende i vente.
Khan i fokus
Brakar i fokus
Sitter faktisk også igjen med en litt anbivalent følelse etter å ha lest dette innlegget.
ReplyDeleteKjenner vemod og ømhet for Brakar, men også forventning og oppstemthet for Khan!
Deilig med blogginnlegg som får en til å kjenne litt på følelsene!