Drømmer, danser

Jaja, Breeze scooter'n klarer visst ikke å kjøre lange stunda i denne kulda. Helt håpløst! Men, jeg vil så gjerne ut, selvom det er 17-18 kuldegrader og frisk bris fra Øyern! Da kjenner jeg at jeg lever, det er deilig, jeg liker at det er kaldt og det er veldig vakkert ute!! Vel, inntil videre får vi hvile i sofaen og på gulvet foran vedovnen, Khan og jeg. Selv i en slik avslappet situasjon skjelver forresten Khan i beina og kroppen, noe han forøvrig alltid har gjort, uten at det ser ut til å plage han. Jeg tror han drømmer om å trene freestyle, danse og ha det gøy. Mens vi venter, så "I hope YOU dance!" Dance! Så kan det hende Breeze går bedre når gradene blir snillere..

GOD JUL, NAV

TAKK!!! Super julegave fra NAV. Menneskene bak NAV forstod hvilket grunnleggende behov hundedansedamen i Trøgstad har! (Ja, de kaller meg det :) Nemlig stort behov for en doning som kan hjelpe meg ut på tur, for og få mosjonert Khan, min elskede "toppidrettsutøverhund"! Jeg strever med å gå mer enn svært langsomme turer, vanlig gangtempo er helt umulig etter et par minutter. Men nå har jeg fått en Breeze, det er en firehjuling som ser ganske fancy og fin ut, så nå skal det bli andre boller, Khan skal få bedre og mer mosjon igjen, og jeg kan få mer frisk luft - hurraaaa! Nå ser jeg fram til resten av denne vinteren. Endelig skal vi bevege oss i et høyere tempo, faktisk 10 km/t - langs de fine gårdsveiene rundt omkring. Proffen skal få være med i ny og ne. GLAD! GLAD! GLAD - JUL!!

Freestyletoppen

Her kan vi nyte av programmet som vant Nordisk Mesterskap i freestyle, i Finland nylig. Dette opptaket er fra Sverige og ikke nødvendigvis helt identisk med det som ble vist under mesterskapet. Det skjer ofte uventede ting, som påvirker hund og fører på en freestylearena. Dette gjør at fører improviserer litt fra gang til gang, uten at noen egentlig merker det, for ingen vet helt hva som skulle skje. Dessuten er jo fører helt fri til å gjøre endringer. (Dette er den store kreative, kunstneriske friheten i freestyle..) Hvordan det er eller ikke er, la deg uansett imponere og inspirere av Frida og Poppy, en ekvipasje i freestyletoppen - verdenstoppen faktisk!

Ro og aktivitet

Vi har mange timer sammen hver eneste dag, Khan og jeg. Vi er som ett. Nå om vinteren, da Ask og Proffen (og Khan) velger å ligge ved ovnen heller enn i den heller kjølige stolen på utsiden, er vi alle i RO i huset. Vi koser oss i sofa og på gulv! Khan og jeg ligger ofte rett ut inntil hverandre, vi prater sammen.. Jeg kan også massere han, gjøre noen små øvelser, og jeg føler en intens nærhet til denne hunden. Han ER vakker og meget spesiell. Vanskelig også. Vi har en god dialog, stort sett. Også jeg får kos og pelsterapi av han, ja vi påvirker hverandre, helt klart. Hunder, katter og mennesker side om side, i ro og i aktivitet. Mye i ro. Jeg orker ikke reaktivitet, lek og trening i ett sett, jeg må selv ha mest rolige stunder. Også i omgang med hunder. Særlig i omgang med hunder. Hundene er godt tilpasset meg, de er flinke til å legge seg og hvile når jeg ikke orker annet. Selvsagt har vi alltid hatt 2-3 minutters treningsøkter flere ganger hver dag, men ikke nå for tiden. Lystige økter med fokus mot freestyle eller lydighet har i mange år vært en naturlig del av mitt liv. Sånn har det blitt, fordi det er det jeg synes er moro. I tillegg har vi alltid småturer hvor hunder løper fritt i skog og på jorder rundt huset. Da koser vi oss aller mest, stort sett alene med oss selv, eller med gode venner. Ja, sånn lever vi i ro og aktivitet, ro og aktivitet, ro og aktivitet. Jeg kan nok ikke være mer rolig enn jeg er. Jeg er veldig rolig. Hvis jeg skulle bli enda roligere ville jeg sovne. Ja takk til begge deler, begge deler - ro og aktivitet.

HTM i Nordisk Mesterskap 2010

Det har nylig vært Nordisk Mesterskap i freestyle og HTM, i Helsinki. Der skulle vi ha vøri, Ka'l.. Sist gang (og første gang) et Nordisk Mesterskap i freestyle gikk av stabelen, var 2008 i Gøteborg. Vel og merke et slags prøve-arrangement, men dog en stor offisiell konkurranse. Den gang var jeg invitert som dommer, sammen med danske Helle Larssen og svenske Yvonne Öster. En stor opplevelse og en god erfaring. Jeg glemmer aldri spenningen før stevne, det er alltid sterke følelser knyttet til freestyle på høyt nivå. Den gang var det finske Sini Eriksson med Sonic som ble nordisk mester i freestyle med et piratprogram som tok alle med storm. I år ble Nordisk Mester Frida Binette og bc Poppy. Frida har vist hvem som er freestyledrotning. Uten at jeg har sett hennes program enda, så antar jeg det er både dramatisk og underholdende, og jeg gleder meg til å se det. I dette NM hadde de også HTM, heelwork to music. Før flere filmer er offentliggjort, vil jeg vise Emmy Simonsen og bc Whisper, og deres HTM-program. Det er ingen grense for hva disse to har vunnet og prestert, og siden dette var Whispers siste konkurranse, synes jeg han fortjener ekstra oppmerksomhet. Det ble 3. plass, med 25,87 p og 25,33 poeng, tilsammen 51,20 poeng for begge dager - det var 0,43 p bak nummer to, så det er små tall som skiller på toppen! Vinneren var også dansk, nemlig Verdensmesteren fra i sommer, Anja Christiansen med bc Queenie, nå også Nordisk Mester, med 27,30 p og 27,83 - tilsammen 55,13 p. Men nå, legg merke til hvordan Whisper selvstendig posisjonerer seg i de ulike HTM-posisjonene, og hvordan Emmy fortolker den varierende musikken, selvom hunden må være helt nære. Ikke så lett som det SER ut til!

Khan passiv

Khan forsøker å trene meg. Han kjeder seg. Han skal gjøre ingenting annet enn å springe løs og kose seg med seg selv. Så får vi se hva som skjer da. Min jobb er å henge på så godt jeg kan, og følge med på Khans velbefinnende. Jeg tror jeg trenger å finne en måte å få han til å løpe langt ut fra meg og tilbake flere ganger, for mosjonens skyld, uten at jeg må bevege meg - jeg klarer ikke å gå langt. Han er utrolig vakker, nær, flink og ikke til å tru. FOR en nydelig hund. På denne videoen filmet med NokiaN8, forsøker han på sitt rolige og intense vis å få min oppmerksomhet ved å tilby noen momenter som vi jobbet med tidligere. Han har lært seg bukk og nikk, klapping med tenner og alt hva det er, derfor tyter dette fram i en sofasetting når vi egentlig ikke vil trene. Når jeg ikke reagerer, så velger han tilslutt å legge seg.. han er fin sånn, har en såkalt avbryter. Vel, her er det en annen person tilstede som ser det egentlige behovet, og reagerer som ønsket - som Khan ønsker. Kos, kos!

Ellers så er vi noen (kiropraktor, veterinær og fysioterapeut) som med stor innsats forsøker å finne ut hva som er årsaken til den intense skjelvingen i Khan! Den skjelvingen han har hatt siden han var valp, den som mange har undret seg over. I sommer ble det mer, og det var ikke mulig å ha han med meg uten at noen spurte hva som var galt. Jeg hadde ingen svar. Det var mange pinlige situasjoner, mye heftig atferd, og det var lett for meg å påta meg skylden. Hva hadde jeg gjort, eller ikke gjort med min elskede hund, siden han skalv sånn?? Vel, selv med litt over gjennomsnittet selvinnsikt, lang erfaring med hund og trening, og vilje til å ta på meg ansvar, fant jeg ingen klare svar. Han hadde gjort dette siden valpestadiet, selv under ro og hvile.. Årsaken til slik skjelving er ikke entydig, men svært sammensatt. Jeg kan ved trening, ha gjort det værre? Vel, ingen har vondt av å gå litt i dybden, reflektere, puste med maven.. Når vi har å gjøre med en ikke-A4-hund som av natur er meget våken og bombastisk, og dessuten har et stort jaktinstinkt, så kan det jo lett bli høy spenning. Selvom jeg ikke har ønsket å stimulere noe jaktinstinkt, er det ikke til å unngå i trening av hund, for selv det å legge opp til et lite godbitsøk som belønning, er stimulering av jaktinstinkt - slett ikke bare jaktlek med ball.. Hundens overlevelsesinstinkt sørger for at den vil ønske å fange mat så ofte den bare kan. (Dette gjør det jo slik at vi stort sett alltid kan bruke mat som belønning, helt uavhengig av om hunden er sulten eller mett..) Vel, da jeg fikk tendenser til bjeffing i øktene, forstod jeg litt etter litt at skjelvingen må være et symptom på noe. Så, jeg tok han ut av trening. Freestyle'n stoppet helt opp, jeg ble lamslått og føler meg innimellom totalt maktesløs. Men det er når man er nede for telling man får sjansen til å lære noe nytt, til å ta noen nye tak, i livet. Jeg søkte hjelp hos de beste. Khan får god behandling og blodprøver, full profil er tatt for å kunne utelate eller finne noe, noe som i det minste kan gi noen svar. Jeg analyserer alt jeg gjør og ikke gjør, jeg tar skjelving på alvor, dette er ikke lenger til å ignorere. Foreløpig vet vi at han har låsninger, skjevheter og kort muskulatur til tross for velutviklet kroppsbygning og en god form. Noe skjer i kroppen hans.. Det er dårlige signaler til visse muskler og manglende refleks i et øye. Det kan jo også være at han har en slags indre uro pga hvem han er, sin natur? Nylig fikk jeg flg. tilbakemelding fra en akkupunktør: "Det er ikke du som uroer Khan eller påvirker han til å skjelve. Han har dette i seg selv. Men, han påvirker deg." Ja - hvordan er det mulig, hvordan er det ikke mulig.... Unnskyld, Khan, unnskyld for at ingen enda helt forstår hvorfor du synes at noe er så anstrengende at du må skjelve så veldig. Jeg skal fortsette å skjerme han fra for stressfulle settinger, massere, kose han og gjøre noen spesielle øvelser. Fortsatt ha fokus på passivitet og fri. Så mye jeg vet, så mye jeg ikke vet!


















"Kan dom inte tala?" Klart dom kan tala! DU talar hele tiden! Det er bare jeg som ikke forstår.

Jeg vet ikke

Jeg vet ikke hvorhen
veien fører meg,
men likevel er det
en visshet i meg nå,
stille, trygg som
et fuglehode i vinden
når reven står under treet
i stummende mørke.

H.Børli

Årets siste freestylekonkurranse!

Fristen for årets siste mulighet til å vise fram hva du har trent på, i en offisiell konkurranse, er IDAG. MELD PÅ NÅ: freestyleforening@klubb.nkk.no Drammen Hundepark blir et supert sted å konkurrere! Datoen er 5. desember, se info på sidene til Norsk Freestyleforening. Se også igjen promoteringsfilmen som NKK laget om freestyle for noen år siden - artig tilbakeblikk med tanke på hvor langt vi nå har kommet. Vi har faktisk hatt 5 offisielle konkurranser i år, og det har vært utrolig gøy å se at vi har mange kommende stjerner her i landet! Kom igjen alle som har noe - omgivelsene her er mye lettere å forholde seg til enn ved mange andre støyfulle, store arrangementer (som for eks. når Brakar danset i Vikingskipet!) Dette arrangementet blir bare moro og veldig, veldig hyggelig! Det blir mulig å trene etterpå, det er kiosk og muligheter til å handle hundesaker. Alt i alt duket for en super freestyledag i Drammen altså! Publikum er også velkommen!! Ellen Christensen og jeg skal være dommere, og vi gleder oss stort! Ser vi DEG? Swingende oppmuntringer fra Merete og Khan

I dansepausen

Du kan smile, du kan le, du har et hjerte av gull et sted, din labb, ditt hode på mitt kne,

forteller meg jo nettopp det.

Fra dikt av Anne-Lise Boge, min veiviser i 40 år.

På 1970-tallet hadde hun og mannen Einar en mørk gylden golden retriever som het Tajo. Kari og Kjell Gulbrandsen på Kolbotn hadde en av de første engelskimporterte goldentisper, Camrose Evensky. Disse to ble parret, og det endte med et av Norges første goldenkull, født mai 1971. Fra dette kullet fikk jeg Anne-Lise sin parringsvalp, min aller første hund. Han skulle vise seg å bli en sånn uforglemmelig superhund. Kul, ekte dominant, snill og trygg. Min flotte Tajan var starten på mitt liv med hunder. Jeg var 13 år. Akkurat som nå, snart 40 år senere, så var jeg allerede da sinnsykt engasjert i hund. Hund var alt. Og sånn har det blitt. Idag er det Khan som har sin labb, sitt hode på mitt kne. Ja, jeg blir filosofisk når jeg har dansepause.

For freestyle

Det har vært en aktiv freestyleperiode igjen, på flere måter. Freestylebasillen sitter fast i nervesystemet mitt - der funker den antagelig som steroider. NFF har arrangert konkurranse på Exporama, vi har også hatt et effektivt og hyggelig dommerseminar her i Trøgstad. Det er mye å diskutere rundt dømming!! Vi snakker jo om en form for kunst, scenekunst - kunsten å opptre foran publikum. Det sier seg selv at det ikke er enkelt å dømme. Freestyle skal være underholdning. Og hva ER underholdning: Underholdning er en handling eller en opptreden som har som hovedmål å fange oppmerksomhet og more de som ser på eller er med. Men, hva nøyaktig morer? Hva er GOD underholdning? Det fins ingen fasit, men det fins et regelverk. Og det fins følelser. Følelser skal berøres, ellers er det ikke freestyle og da blir det lett triks til musikk. Musikk skal fortolkes i freestyle. Vi som ser på freestyle, vi som dømmer freestyle, vi ønsker å BLI BERØRT på en eller annen måte, vi vil le, gråte, smile, ja du vet, føle noe. Bli underholdt. Dette skjer sjeldent ved teknikk og stivhet.. Vel, freestylekonkurransen gikk bra den, takket være dyktige damer i stevnekomiteen som gjorde så uendelig mange forberedelser. Jeg hadde oppdrag som speaker, noe jeg trives godt med - om bare lyden ikke hadde vært så dårlig.. hrmf. Det var flere nye deltagere denne gang, alle oppnådde 1. premie, dvs. godkjent program, freestyle klasse I. Gratulerer! Til neste år kan det hende vi får se flere av dem i kl. II. Ingrid M. Stang med labradoren Lotus vant med 27.2 poeng og kan gå opp når de er klare, de har et opprykk fra før. Nummer to ble Jessica og Sussi, med 24,73 poeng, som også kan gå i kl. II. Tredjeplass fikk Anne K. Brenne og Sofus med 24,37 poeng og fjerdeplass gikk til Siri E. Sætrang og Tinka, med 23,7 poeng. Femteplass til Marit Stende med Lisa, 23,11 poeng. Proffen og Kristine ble igjen dommernes favoritt i rekrutt. Ja, de rører til tårer = freestyle. De som ikke har sett søtingene live, har sjansen på Dogs4All søndag 28.november, kl. 10.30-11, da blir det også freestyleoppvisning av denne gjengen med utholdende og kreative ekvipasjer. Jeg skal dit og applaudere. Ellers er jeg aktiv der seg hør og bør for freestyle. Prioriterer arbeid med regelverk, dommergjerning, kursing og annen verving av freestylere. Egentrening er satt på vent, selvom Khan og jeg nok trener bittelitt støtt. Jeg savner det å gå ut på gulvet sammen med han. Det er nemlig det ultimate kick å konkurrere i freestyle!! Neste konkurranse blir i Drammen 5. desember, meld deg på! Khan og jeg hadde våre store øyeblikk tidligere i år vi, da vi konkurrerte oss gjennom sommeren. Vi får se hva som skjer i 2011. Jeg har planer om å starte i klasse III, men selvsagt ikke hvis vi ikke er friske nok, noen av oss. Khan skal utredes hos veterinær/kiropraktor. Vi har hatt en konsultasjon og det var som forventet, flere funn. Alt i august fikk jeg innspill hos Marie Tobiassen på Klinikk Soleo, og jeg har prøvd å følge hennes råd. Dette er bra. Men Khan skjelver fortsatt skrekkelig foran og bak under hvile/ro og i mer stressfulle settinger. Dette er noe han har gjort siden han var valp. Han oppleves som en sinnsykt motstridende hund, på en nær sagt gripende måte. Så nær, så tilstede, så intens.. Men jeg har en dårlig mavefølelse akkurat nå. Så, jeg håper at alle som er innom bloggen min tar seg tid til å beundre alle de andre norske ekvipasjene som er linket opp. Det ER mye fin freestyle på gang nå, og de fleste er borti nerven i freestyle på en eller annen måte. Så får heller Khan og jeg tusle på tur i Trøgstad i vakkert fredlig landskap, trene forsiktig i haven eller der vi måtte vandre.. Vi skal også finne ut om vi kan mosjonere med trehjuls scooter, hvis vi ikke heller må finne fram ski da - ehh, Chi - for idag snør det..

Freestylekurs og memories

Tøff kjøretur i lett vinterstorm sist fredag. Vi møtte biler med sommerhjul som stod fast i bakkene ved Lærdal. Vi klarte oss fint i vår firehjulstrekker med vinterdekk og var glad for å kjøre trygt helt til vakre "sentrale" Nordfjordeid. (Det er muligens Trøgstad som er litt usentralt;) Det var over 50 mil i bilen, to ferjer, vakker natur, fjell med snø og klart vann. Bryggen Hotell passet oss helt utmerket, fred og ro, god seng, god mat. Khan fikk ikke jobba og vist så mye denne gang, men han har blitt erfaren som freestyleinstruktørhund-på-reise synes jeg, og selvom han er følsom og forsiktig, så fikser han det meste. For min del ble det lite søvn den første natta, og da det var morgen følte jeg meg litt "utenfor meg selv"- da er beina temmelig ustøe og nervene sitter utenpå. Men jeg har et kurs jeg er fornøyd med, teori og praksis, og har mye erfaring å dele av. Og når kursdeltagerne er hyggelige, positive og flinke, ja, da kan ikke jeg ønske mer. Noen ganger blir jeg rørt til tårer, jeg deler også det - følelser hører med i freestyle; Morten og Brakar er en viktig del av norsk freestylehistorie. Det er ikke noe som er mer rørende for meg å se på, enn denne filmen hvor vi trener for å starte i parklasse på MyDog, 2006. Treningen skjedde på denne dag, for 4 år siden - "klump i halsen". Freestylekurs er slitsomt rørende, heftig moro, krevende, javel, men alt går når jeg som alltid i freestyle, går på dette dopet, freestylekicket, dette smittsomme freestylevirus som gjør at jeg klarer det jeg må klare og til og med har det gøy - eller kanskje FORDI det er gøy, så går det bra. Eid hundeklubb hadde leid et fint innendørs lokale som egnet seg flott for teori, og det gikk fint å jobbe med 2-4 hunder på likt. Jeg måtte improvisere endel, og det gikk strålende. Deilig når folk er flinke nok til å lære ved observasjon. Og det er fint for deltagerne når vi kjører økter med en og en ekvipasje. Greit for meg å kjenne at jeg er så totalt fylt opp av freestyle at det overhode ikke er problematisk å plukke fram noe helt nytt i stedet for det jeg hadde tenkt. Og jeg hadde min eldste kursdeltager hittil så vidt jeg vet; en nydelig dame på 75 år med flott og flink storpuddel. Vi hadde også med en god ekvipasje som har konkurrert. Det var tilfredsstillende å gi henne nye og krevende oppgaver og utfordringer. Det var også tre menn tilstede, det var ekstra hyggelig! Og Per Ole var med som Khan-passer og sjåfør, og jeg må si han begynner å bli temmelig solid utdannet innen freestyle, han mangler bare praksis. Og kurset forøvrig gikk som alltid - fort, sånn er det alltid når vi har det gøy. I tillegg til økter med personlige tilbakemeldinger hadde vi også en del utviklende leker for førere uten hund. Jeg er aldri så lykkelig som når jeg ser folk smile og jobbe med sin vakre, glade hund, le og ha det moro. Når ekvipasjen virkelig koser seg med det de får til, og uttrykker glede, stolthet og showquality, ja da er det herlig. Hjemturen ble litt mindre herlig, da sjåføren bestemte at vi skulle ta hele turen under ett. 55 mil i bil.. For å kunne være helt i ro og hvile dagen etter, mente han. Vel, jeg satt jo bare der og halvsov med smertestillende innabords, så planen ble gjennomført, etter pizzapause i Hemsedal. Har hvilt siden vi kom hjem, bortsett fra et lokalt foredrag om dyr-menneske-bindinger (antrozoologi:o). Nå er det på tide å våkne til live, og ta tak i nye freestyleoppdrag. Skal være speaker på freestylekonkurransen på Exporama til søndag. Den starter kl. 12. Også vår lille, kjekke Proffen skal starte i rekruttklasse sammen med "sin" Kristine. KOM OG SE PÅ, FREESTYLE TRENGER PUBLIKUM. Freestyleforeningen fortjener oppmerksomhet for dette arrangementet, det er mange meget dyktige damer som står på bak fasaden. Og sist, men ikke minst, så mååå jeg se å finne ut av hva jeg skal gjøre med Khan for neste sesong! This is killing me.. Han er en utfordring, flink, vakker og kan mye, men treningen er ingen dans på roser fordet. Jeg må finne rett låt eller tema, før det virkelig blir gøy for oss igjen. Jeg vingler fram og tilbake mellom to ideer fortsatt. Hjelpe meg.. Alt går! Men det er bare at jeg også har fått en ny liten rottetott som jeg vil trene med, det kommer til å ta mye tid og energi. Hun heter forresten Chi, og vil garantert gi meg ny livsenergi - som også vil inspirere meg i freestyle. For alt henger sammen, før og nå, gårsdagens minner, dagen idag og det som kommer. Selvom jeg har mer enn nok med dette øyeblikket. Takk for kurset, alle som deltok!

Freestyletreningen

Jeg har vært mye i ro, har hatt dårlige stunder, de som ingen ser. Men det er flest gode dager, gode minutter og timer. Jeg har vært på besøk hos mamma og pappa, det har vært koselig. Khan synes det er fint å være der, han får nemlig lov å ligge i sofaen, som hjemme - ikke dårlig. Khan koser seg gjerne med de som sitter der, som for eks. pappa - det er en ære å bli kost med av Khan - han er ikke en hund som elsker alle. Du må på en måte fortjene det. Han er en følsom fyr.

Det ble en intens helg i Stockholm for noen uker siden. Sånt tar tid å komme over. Jeg var observatør på kurs med Richard Curtis og hadde også privat couching. Richard ga innspill til mitt neste freestyleprogram og vi søkte etter musikk som skulle matche en god idè. Etter mye leting er jeg tilbake til det jeg hadde tenkt før kurset. Pussig det der med musikk og tema, det må bli som det må bli. Musikkvalg er for meg, veldig personlig. Det er når vi klarer å finne det personlige uttrykket at programmet har størst sjans til å bli bra. Det blir kanskje et program med en gitar. Jeg beholder min motivasjon til å trene videre, men noen ganger stopper det helt opp, det er ikke enkelt å få til ambisiøs trening alene. Noen ganger suser det i hodet mitt at jeg skal gi meg og heller bare couche andre, jobbe med regler og være dommer. Men så taler hjertet. Hadde ønsket at det fantes noen her i distriktet som kunne skaffe innendørs trening. Selvom jeg tviler, så håper jeg stadig at noe skikkelig motiverende skal skje. Utholdenhet lønner seg. Denne høsten klarer jeg hverken å ha oppvisninger eller å konkurrere. Det er helt umulig, desverre. Jeg får bruke tiden og trene rolig og målbevisst så jeg blir klar til sommeren. Khan er heit, det er ikke bare bare med en sånn hund, han krever og tar endel av min totalenergi, jeg har noen farlige utfordringer, men han gir meg mye nærhet og ro også. Det meste er sanseløst moro, Khan er utrolig flink og jeg er veldig, veldig stolt av han. Mange sier at "det synes", det er BRA:) Kult. Vi har alle grunn til å være stolt av hunden vår!

Møtet i Nordisk freestylekomite i Stockholm, og senere møte i regelverkskomiteen var supert og absolutt interessant arbeid. Det gjorde meg sliten, jeg strever med kroppens nedre deler. De øvre funker på topp.. Jeg skal avsted å ha freestylekurs i Eid Hundeklubb neste helg, det gleder jeg meg til. Og jeg skal ha et lokalt foredrag om "antrozoologi" - menneske-dyrbinding - et elsket tema! Etter det er det freestylekonkurranse på Exporama, Hundelivsmessa 31.oktober. Alt dette er mer enn nok for meg. Mye moro, litt vanskelig. Akkurat som alltid.

Khan kos

Khan kan kose. Denne øvelsen har vi hatt mye moro med siden freestyle work shop i 2009 hvor vi trente den inn i forbindelse med et program jeg ville lage til minne om Brakar. Men, det ble for sterkt og trist, så jeg droppet ideen. Vi inkluderte istedet øvelsen kos i bokseprogrammet i kombinasjon med levering av boksehanske over min skulder. Øvelsen ble av noen i Sverige kalt "en Merete" - så koselig. I går synes jeg det var rørende vakkert å se at Khan også ville kose min nydelige venninne Kristine som var på besøk. For selvom Khan til vanlig oppfører seg og ser ut som en vennlig, kul bamse, så kan han på et øyeblikk forvandles til noe helt annet! Nettopp dette ved Khan utfordrer meg i mange sammenhenger. Uansett, jeg er sinnsykt betatt av denne hunden. Jeg elsker heftig tilstedeværelse, sterke følelser som også kommer til uttrykk i kosing og nærhet. Hvem har sagt at livet eller hundeholdet skal være enkelt? Spenning er mer lærerikt og mer stimulerende. Jeg har garantert utviklet noen ekstra sanser over de siste årene, sammen med mine hunder. På godt og vondt. Khan har også lært meg å kose mer. Kos!

En sammenligning

Hodet er fullt opp av freestyle og jeg klarer hverken å snakke om været eller vinden. (Føler dog at jeg trenger å være ute i vær og vind, i skauen ved et stille vann, kaffe på termos, dele matpakke med Khan og Proffen..) Vel, nok om det. Friskt i minne er lørdagens konkurranse. Det var særlig gøy å se debuterende, ekvipasjer; Modig dame oppdretteren til Khan, som alltid imponerer meg med sin positive innstilling. Vi hadde også noen veldig dyktige rekrutter. Vinner av FS1 ble Marianne og aussien Vikki med 27,4 poeng, god nr. 2 med 26,75 poeng ble Anette og Dolly og til høyre i bildet på en verdig tredjeplass (2. premiering) med 22,6 poeng, har vi Marianne og Max - onkel Max altså - gratulerer så mye, dere var veldig flinke faktisk :o) Fotograf for dagen, Merete Greåker, har lagt ut flotte bilder her. Stor takk til henne, og stor takk til Eirin og Catrin som stilte opp til viktige roller på kort varsel grunnet sykdom, og takk for transporthjelp, Marianne! Uvurderlig. Og Sten Arne lager filmer av programmene, noen av disse vil bli lagt ut. Ellers er hodet mitt fullt av bedømming, regelverk og freestyletrender, kurs, fellestrening, momenter, musikk, møte (nordisk freestylemøte, NKU i Stockholm, mandag) og Khan - ja, alt danser rundt på en arena i mitt hode. Khan er et kapittel for seg. Han viser enorm ro og nærhet, og en reaktivitet jeg aldri har sett maken til. Et så stort spekter i èn hund!? Alt må jeg forholde meg til, for å kunne trene han slik jeg ønsker, og det er lærerikt! Og ja, jeg har ideer til et nytt freestyleprogram. Det er en frustrerende tid før programmet tar form, og det virker nesten håpløst. Jeg mister selv motet innimellom når ting hoper seg opp, og jeg kjenner at kroppen krangler. Jeg vil forkaste ideer og ta inn nye ideer i lang tid, jeg vil leke meg med Khan og musikken. Låta er valgt og jeg har en hoved-idè. Igjen blir musikken en viktig del av vår freestyle. Jeg skal på kurs i Stockholm til helgen, for annen gang med Richard Curtis, en herlig fyr med bøttevis av ideer. Motiverende. Jeg synes det er motiverende å ha noe å strekke meg mot. Mitt mål for neste år er at vi klarer å starte i kl. III - hvis beina vil bære meg da. Krysser fingra! (Ikke beina ;o)

Jeg tenker også mye på hvordan hunder trenes. Jeg er som vanlig opptatt av god grunntrening og av treningsteknikker hos hundefører. Jeg ser mye, jeg hører mange unødige ord. Også i freestylekretser hører jeg unskyldninger for hvorfor hunden ikke gjør som forventet. Den lista er lang og kjedelig. Mine tanker på nytt program, hvor musikken og gitaren får stor betydning, førte til at jeg inni hodet begynte å sammenligne trening av hunder med et gitarkurs jeg tok i min ungdom. På kurset skulle jeg lære å spille på en Aria kassegitar. Jeg husker at jeg lærte noen grunnleggende grep, jeg klarte å spille noen låter. Jeg hadde en del moro med dette, men etter hvert ga jeg opp gitarspillingen. Det var ikke noe galt med strengene, selv om jeg strevde med å stemme dem riktig. Det var ikke noe galt med gitaren, den er i god behold enda. Det var jeg som ikke mestret alle aspektene ved spillingen, jeg spilte falskt og synes heller ikke at jeg klarte å synge bra nok. Det var tøft å innse dette, jeg var skuffet over meg selv, for jeg ville så gjerne mestre gitaren - men jeg kunne ikke skylde på gitaren.. Og kurset var fint det, for det handlet om meg, ikke bare om instrumentet. Jeg lærte hvordan strengene fungerte, jeg lærte noen teknikker for fingerspill og hvordan jeg kunne bruke strengene i riktig rekkefølge, i rett tempo, til rett tid, passe mykt og hardt. (Timing, forsterkning, kriterier..) Nei, gitaren kunne ikke lage ulyder av seg selv.. Til sammenligning med instruktører som bare fokuserer på hunden og ikke mennesket som skal lære opp hunden.. Et godt hundekurs og gode instruktører vil lære hundeeiere "å spille" riktig på hunden sin. Hundeeiere trenger å lære seg gode teknikker for trening, vi kan ikke bare skylde på hunden hvis vi bruker feil, kjedelige, ueffektive metoder slik at noe går skeis. Møter vi motgang har vi en fin anledning til å snu speilet mot oss selv, endre på noe. Skaffe oss ny kunnskap for eksempel. Også vår holdning, vårt engasjement, våre følelser hører med på dette kunnskapens hav, hvor det er så lett å seile seg bort - hunden avslører oss. Vi må forandre noe for å forbedre noe. Det er jeg som bestemmer hvordan jeg lærer fra meg. Hunden vil lære, hunder liker å lære. Og det er på samme måte når hunden er oppmerksom og spiller førstefiolin i mitt orkester. Det er jeg som er dirigent, også da. Når ting funker, så er også det mitt ansvar. Ja, tenk, når jeg lykkes, så tar jeg selv æren og skylder ikke på hunden da heller. Det er vår oppgave å sørge for at det vi ønsker blir mest lønnsomt for vår hund. Dette er grunnholdningen bak lyspunktene så vel som bak motgangen. Khan er ikke treg, dum, heftig eller vanskelig. Han er ikke flink, lydig eller noe som helst. Det er jeg og mine ideer om han som skaper de beskrivelsene! Det er jeg som må stemme han til rett tone, tilpasse treningen til hans evner, hans vesen, med og uten drifter og fysisk og psykisk ballast. Det er ikke lett, men det som er interessant i (hunde)-livet, er det som er litt utfordrende vel? Jeg ga meg med gitarspilling, men lurer på om jeg skal ta det opp igjen nå som jeg er voksen, og kanskje bedre rustet til å lære meg de rette grepene.

Hund - og menneske

I freestyle er forholdet viktig. Ekvipasjens utstråling kommer til uttrykk via samarbeid, via glede, via tillit og forventninger, via følelser hund og eier imellom. Det er ikke alle som klarer å nå ut til publikum i freestyle, og programmet blir fort glemt. Derimot, de som klarer å nå ut, ta med publikum inn, får hårene til å reise seg hos dommere og tilskuere, tårer presser på. Det kan bli stille i publikum - eller applausen bryter løs etter noen sekunder. Det er sann kunst. Det er noe ekte, noe godt og naivt når noen virkelig deler av seg, byr på seg selv. Alt, øvelsene, fancy triks og fine bevegelser går opp i en større helhet, sammen med musikken. Det behøver ikke være særlig avansert en gang - så lenge forholdet er der. Det er magi. Jeg kjente på det magiske med Khan idag da vi frøs i noen posisjoner. Jeg syns i alle fall han er fiiin, han er så nær.. Sissel Larsen klarte å fange noe av det jeg følte, med kamera. Det var ikke engang en seriøs treningsøkt.. det bare var.

Freestylekurs

JA det var et bra, heftig kurs i Bodø. Like stappfullt av freestyle som det jeg selv er, kan vi si. Deltagerne fikk mye freestyle å trene på, og jeg vet at treningen er godt igang for flere allerede. Det er godt å vite! Utfordringer dukket opp for de som brukte mye hjelp (lokking/kommandering) i treningen. Det blir vanskeligere å få fram noe nytt å shape videre på når hundene kun jobber med synlig godbit. Det fins ikke tid til mye fokus på god treningsteknikk på et freestylekurs, men jeg kunne ikke dy meg for å forsøke å legge inn et godt ord (eller hundre:) for god klikkertrening. De som er villige til å endre på måten de tenker på, vil erfare at nettopp freestyle gir en fin mulighet til å lære seg noe nytt om hundetrening. I freestyle trenger vi at hunden er kreativ og istand til å tilby atferd - det er i alle fall da innlæring av freestyleøvelser går som en lek, så jeg håper jeg har klart å inspirere, til fornuftig trening. Ja, og så dette med å utvikle et nært samspill og god kontakt med hunden. Det er alfa og omega i freestyle og danker ut allverdens fine triks på et blunk, spør du meg! Dette var oppvakte mennesker og hunder, de ble hardt kjørt i forhold til bruk av tid, jeg tillater ikke "sløsing" og fulgte klokka. Hensikten min er å få vist alle hva freestyle faktisk er, inspirere til å satse på freestyle, ikke bare ha det som "noe artig å gjøre ved siden av alt annet". Om jeg lykkes, vil tiden vise. Akkurat denne helgen var ekstra fin for min del, siden jeg fikk vært sammen med kjær slekt i Bodøsjøen før og etter kurset. (Deilig å få sitte i ro foran peisovnen, etter å ha vært ute i ruskevær!) Min flyskrekk til tross, så overlevde jeg enda en gang en flyreise, utrolig nok;) To søstre som var med og swingte seg med sin kjekke hund, har skrevet litt fra kurset i bloggen om Ylva. Tori Ness har dessuten tatt bildene. Tøffinger, disse blide menneskene i nord! Instruktøren derimot, måtte pakkes inn. Men, været satte ingen demper på stemningen, dessuten bruker jeg endel oppvarmingsøvelser som får oss til å bli varme og levende - haha! Det er nødvendig å nå UT og invitere publikum INN i freestyle. Tørrtrening hører med, jeg bruker ulike dramaøvelser til det. Jeg brenner for kreativitet i treningen; ”Kreativitet er noe som defineres ut fra menneskets evne til å komme med nye ideer og produkter, og det er en skapende og konstruktiv prosess som løser problemer på en ny måte. Et kreativt individ er en person som kommer fram til særlig mange nye ideer og produkter”. (Vethal, Linge, Paulsen, Øverbye 1997:49). Jeg viste filmer av ferdige grunnøvelser og innlæring + andre fancy øvelser som Khan og jeg jobber med. Synes jeg må vise det når jeg ikke har egen hund med meg, for å vise med, slik jeg pleier. Ikke alltid lett å filme seg selv og hunden, men filmer er kjekt å ha på kurs synes jeg. Noen av filmene er for å demonstrere visse ting jeg prater om, vise noen teknikker... som for eks. denne.
Bodøgjengen var ivrig, flinke til å lytte, lære, gjøre. Det var en vakker storpuddel, tre kule aussier, herlig papillon, søt staffordshire bullterrier og bc-mix, for ikke å snakke om nydelige Oliver collie. Takk til alle sammen for fin stemning, blide fjes og delt latter! Det er håp for freestylerekrutteringen her i landet. Regner med å se igjen alle sammen ved en senere anledning. NÅ gleder jeg meg til konkurransen i Askim 18. september. Husk, utvidet påmeldingsfrist 10.sept. MELD PÅ! Å konkurrere i freestyle ER seriøst moro!

Freestyledommere

Det ble en hyggelig tur til Karlstad selvom jeg ble dratt ut av senga kl. 07, ganske mannevond.. Men, Ali mørkbrent kaffe kurerte gruff og det var deilig å dra til Sverige, og kun være dommer. Her er resultatene fra konkurransen som absolutt var et vellykket arrangement med dyktige og proffe konkurranseledere fra Karlstad Brukshundklubb. Vi dømte totalt ca. 27 ekvipasjer i alle klasser, for-/ettermiddag. Stemningen var bra og ut ifra bildene her, så ser det i hvert fall ut som om dommerne synes at "freestyle er veldig moro"!! Vår norske venninne Jessica Karlgren med Sussi, vant kl. I med 76 poeng. Poengene i klasse I var ikke spesielt høye, men til tross for ukonsentrert hund som misset litt her og der, så viste de fin freestyle som akkurat rakk til opprykkspoeng. Heia, heia! Og jeg blir stadig inspirerert til å trene min egen hund videre etter å ha sett flinke ekvipasjer og artige ideer. Khan og jeg jobber videre med nye øvelser, selvkontroll og ordforståelse - og alt det andre. MELD PÅ TIL KONKURRANSEN I ASKIM 18. SEPTEMBER. Send mail; easydog@online.no

En vannhund

Khan kaster seg ut i vannet med voldsom iver, for å hente vannleken. Det er utrolig gøy at han koser seg i og med vann! Jepp, jeg elsker å beundre Khan. Nå må vi hvile resten av dagen før høstens første felles FREESTYLETRENING ved IØHK, kl. 18 - 19.30. Vi stiller opp - kommer DU? Håper vi sees.

Pelskledde toppidrettsutøvere

At en toppidrettsutøver må sørge for tilstrekkelig oppvarming før trening eller konkurrering, er en selvfølge. Hvor mange er det som tenker på dette i forbindelse med sin firbente toppidrettsutøver?? Mange aktive freestylehunder kan kalles pelskledde toppidrettsutøvere. Min knallgode, kule Khan og jeg, har etter en aktiv sesong blitt nødt til å stoppe opp og tenke oss om - jeg har i det siste vært totalt i ro med meg selv og min hund. Tiden er inne for oppmerksomhet mot tiltak for å forebygge skader. Helsa mi er allerede skranten, og tiltak skal gjøres også med den. For vi vil begge fortsette trening og konkurrering inn i klasse III, altså topp nivå i freestyle. Vi står ved et avgjørende punkt NÅ. Det er ekstra viktig at den firbente delen av denne ekvipasjen er frisk - det hjelper for min egen helhetlige helsetilstand. Derfor var det på sin plass med en kartlegging av denne heftige hunden som er i stand til å sprette 1 meter rett opp fra stående og springe som skutt ut av en kanon. Er disse eksplosive egenskapene, som ofte imponerer oss mennesker, virkelig til hans beste? Dette trengte jeg innspill på, og begynte å lete etter riktig behandler. I freestylekretser ser jeg for eksempel ingen som på en bevisst måte varmer opp hunden før de går i gang med trening av fartsfylte, voldsomme øvelser. Mye av treningen foregår på hardt underlag. På freestylekurs jeg selv har deltatt på gjennom siste 10 år, har oppvarming og nedgiring ikke vært prioritert tema. Noen har brukt et par minutter på oppvarming (ære være dem), likevel ser ikke dette ut til å ha satt seg fast i bevisstheten til utøverne som noe viktig. Stort sett går det bra. De fleste tar tross alt hensyn til hunden sin, og for mange er det naturlig å starte trening på en rolig måte. Men freestyle er en krevende hundesport, og jeg mener bestemt av pelskledde utøvere kunne hatt glede av litt ekstra pleie før og etter trening. De fortjener det, dessuten! Dvs. en bedre oppvarming og en bedre nedgiring. I freestyle er ofte høyt tempo, bråstopp, bevegelse på to ben og heftige momenter altfor høyt verdsatt. Og for de aller fleste er ikke dette nødvendigvis et problem, men det kan fort bli det, hvis man ikke følger med i svingene. Jeg ønsker å rette mer oppmerksomhet mot Khans fysikk på dette stadiet, og jeg deler gjerne av min erfaring - kanskje det kan så noen frø.

Intens skjelving
Khan har hatt en kraftig skjelving i bakparten siden han var liten. Skjelvingen så aldri ut til å plage han, den kom og gikk i perioder de to første årene. Det tredje året ble den tydeligere, antagelig parallelt med økt trening og større belastning. Og han har til tider vist unormalt heftig atferd sett i forhold til at han også er en rolig og vennlig hund, uten for mye maskulinitet. Derfor synes jeg det ville være interessant å ta noen grep for å finne ut hva som egentlig forårsaker skjelvingen. Jeg ser stadig hunder som skjelver. Mange eiere kaller det normalt, eller forklarer at hunden skjelver av stress. Men er det normalt? Er det et problem knyttet til gener, er det forbundet med skade, eller har det bare med høye forventninger å gjøre? Ulike behandlere jeg har snakket med påstår at dette er en svakhet i noen raser. Forebygging er enklere enn reparering og rehabilitering. Det viktigste av alt må jo være å unngå fremtidige skader? For Khan sin del dukker ikke skjelvingen opp bare i forbindelse med forventninger og stressfylte situasjoner. Han er heller ikke skadet. Den kan like gjerne starte under ro og hvile, og den dukket altså opp første gang før jeg hadde kommet i gang med freestyletrening. Når jeg har konfrontert veterinærer og kjennere av rasen med dette fenomen, har jeg ikke fått fornuftige svar, så turen måtte gå til en behandler jeg valgte; Marie Anette Tobiassen på Klinikk-Soleo i Skien har spesialkompetanse på idrettsfysiologi og akupunktur, med utdanning fra Norsk naturmedisinsk fagskole + flere tilleggsutdanninger, og over 15 års erfaring i å behandle toppidrettsutøvere på fire bein. Klinikken har et bredt tilbud innen alternativ behandling av proffutøvere med pels. Anbefales!

Diagnose og tiltak
Ved å studere hunden i jevnt trav, observerte hun øyeblikkelig lite bevegelse i bekkenet, og at Khan ”henger” på knærne. Dette resulterer i korte, lette baksteg. Utvendige lårmuskler er korte og lite utviklet (kan være arvelig betinget), noe som kan føre til kramper eller risting ettersom belastningene øker. Han overkompenserer, forsøker å bruke de musklene han har til å mestre de bevegelser han ønsker å gjøre. Dette er dessuten antageligvis noe han kjenner godt selv, og utifra en hunds oppfattelse av sin egen svakhet, så kan dette indirekte forårsake usikkerhet i forhold til møte med andre hunder, eller situasjoner som han blir usikker på om han mestrer eller ei. Dette er en spennende tanke. Han vet at han har en svakhet i frasparket som vil kunne hindre han å forsvare seg. Derfor vil han lett kunne bli heftig og ta litt hardt i. Interessant! Ellers har han en velutviklet, god muskulatur i beina, bekkenet er bredt og kraftig, ryggen og hele kroppen er godt bygget. Hans fremste lårmuskler trenger varsom stretching og vi skal kjøre tilrettelagte øvelser, bl.a. på en liggende stige. Behandlingen går også ut på å stimulere blodsirkulasjon og løse opp stramming av muskulatur ved bruk av laser og akupunktur. Så må vi sørge for tilpasset oppvarming før heftige bevegelser, stretching og nedgiring etterpå. Men, for meg med MS er det umulig å gå med en joggende hund, for så å trene freestyle etterpå. Andre flytende momenter kan fungere like bra; for eks. trave rundt meg mens jeg står i ro, gå sidelengs eller jevne, rolige strekninger i fot. Poenget er å forberede musklene på å yte ekstra, som det jo er å gjøre heftige hopp og kjappe vendinger. Vi får gjøre det vi klarer.

Årsaker
Årsakene til små og store plager er vel sammensatte i en hunds liv. Grunnlaget for god helse legges i god avl, god fòring og gode oppvekstvilkår. Det er selvfølgeligheter for de fleste, at hunden fra start av får bevege seg fritt på naturlig måte hver dag, slik at ledd, skjelett og muskulatur får en naturlig belastning, en naturlig utvikling. En gradvis økende belastning ettersom hunden vokser vil gjøre sitt til at senere større belastninger i forbindelse med en utvidet trening ikke blir noe problem. Mine hunder lever med store muligheter for frie bevegelser i hverdagen, vi bor i et variert terreng og er mest aktive på gress. Jeg mener at treningen vår er veldig lite statisk, oftest er freestyletrening tvert imot veldig variabel. Men trening kan defineres på forskjellige måter, det kan være å sitte pent på kjøkkenet, ligge i ro på plenen eller å bære en kløv, trekke en slede. Når jeg snakker om trening her, mener jeg fysisk aktivitet hvor vi utnytter hundens fysiske kapasitet for å lære den freestyleøvelser som snurrer, slalåm, hopp, rygging, stå på to ben og mange forskjellige triks. Og det er jo nettopp under slik type trening at hunden kan utsettes for skader om vi ikke sørger for gode forhold. Også på konkurranser utsettes hunden for en viss skaderisiko..

Oppvarming
En bra måte å unngå skader på, er å sørge for en tilpasset oppvarming som naturlig del av freestyletreningen eller -konkurreringen. For eks. så vil det å varme opp hunden i 5-10 minutter minske risiko for skade. Oppvarmingen bør tilpasses det arbeidet hunden forventes å utføre. Intensiteten kan starte lavt og øke mot det intensitetsnivået freestyleprestasjonene skal være på. Kanskje 10 minutters rolig trav eller fotgåing vil være passende. For de aller fleste kan ikke freestyle automatisk sidestilles med ekstremsport, til det fins det for mange rolige momenter og posisjoner som brukes, heller enn heftige hopp og voldsomme øvelser. Men en tilpasset oppvarming på treningsplassen vil være god investering. Muskler og ledd får en mulighet til å tilpasse seg en større belastning, risikoen for muskelstrekk eller leddskader vil minske. Med så enkle midler kan vi forebygge lidelser, tapt treningstid og tapte muligheter til å konkurrere. Noe annet jeg alltid har vært opptatt av i forbindelse med freestyletrening, er underlaget. Enten det gjelder for oppvarming eller trening, så vil et hardt underlag slite mer på hundens bevegelsesapparat enn et mykt. Det er viktig å sørge for trening på variert underlag. Tren ikke alltid på gulv (det er også hardt, med teppe på) eller asfalt. Varier med gress og skogsbunn. Freestyleøvelser kan nemlig også trenes i skogen på myk mosebunn. Freestyle handler vel så mye om følelser, om forholdet, og dette kan trenes hvor som helst, selv i sofaen. Et varierende underlag styrker sener og muskulatur og bedrer dessuten hundens balanse. Alt dette er med på å minske skaderisiko i freestylesammenheng.

Individuell trening
Freestyle er en fantastisk fri og sunn hundesport. Freestyle gir nemlig hundefører mulighet til å tilpasse programmet og treningen etter hunden. Det fins ingen avanserte øvelser som alle hunder må gjøre. Enhver hund kan prestere og konkurrere på toppnivå, om eier er flink. Har hunden en liten skade eller HD kan den likevel trene freestyle, så lenge eier tar hensyn til hundens fysiske kapasitet. Og dagsform. Se på hvordan hunden svarer på din trening, tilpass øvelsene og aktivitetsnivået etter dette. Det er ikke feil å la hunden jobbe, bygge opp sin muskulatur og faktisk utvikle sin fysiske kapasitet, men det må tilpasses hvert enkelt individ. Kjenn din hund, hjelp hunden med å forstå og akseptere dens eventuelle begrensninger. Det er så mange bevegelser en hund kan lære, så det fins ingen grunn til å presse fram øvelser som sliter mer enn de styrker. Er hunden for stor, tung eller vegrer for å stå på bakbena, kan den i stedet plassere forbena på en krakk, sitte bamse eller vinke med forbena, i sittende. De fleste middels store hunder og små hunder kan fint tåle å stå og gå litt på bakbena. Dette kan virke oppbyggende og styrkende for hundens rygg- og lårmuskulatur. Likevel er det helt avgjørende at hunden er bekvem i denne posisjonen, noe ikke alle hunder er. Så følg med på hundens uttrykk og atferd. Kanskje nettopp din hund, ikke bør gjøre det. På noen hunder ser det heller ikke fint ut. En annen unødig slitasje, som lett kan unngås: Hvis hunden må hoppe ut og inn av bilen mange ganger på trening, kan det være naturlig å hjelpe den inn og ut ved å lage en liten trapp eller rampe, eller ved å holde den i halsbåndet. En hund som veier 40 kg og hopper ned 40 cm utsetter sin front for en støtbelastning tilsvarende 100 kg.

Nedgiring og velvære
For at musklene skal klare å hente seg inn igjen, er en viktig forebygging å sørge for nedgiring eller nedtoning etter freestyleøktene. Denne nedgiring kan for eks. vare like lenge som oppvarmingen, med hunden i langsom trav eller jevn skritt, avhengig av hvilket arbeid den har utført. Ekstra viktig er både oppvarming og nedgiring hvis det er kaldt. (Hvis hundens muskulatur er kald minsker blodsirkulasjonen og risiko for skader øker.) Her kommer vi inn på noe som ser ut til å bli stadig mer populært, både for hunder og mennesker; massasje og stretching. Disse teknikker kan gjøres på ulike måter. Massasje brukes ofte i kombinasjon med andre behandlinger, det gir velvære og økt blodsirkulasjon og utvikler en god kontakt med hunden. Det er behagelig og oppmykende for eldre, stive hunder og forebygger generelt skader og øker blodsirkulasjonen. Massasje bidrar altså til å vedlikeholde fleksibel og funksjonell muskulatur. Hunder opplever massasjen like behagelig som det vi gjør. Og det er ikke sannsynlig at en lett massasje som vi selv gjør, vil kunne skade hunden på noe vis. Bortsett fra ved en akutt muskelskade, hvor vi faktisk vil ønske å unngå en øket blodsirkulasjon. Det som trengs da, er i stedet å kjøle ned den skadede muskelen. Jeg vil si det sånn, at hvis hunden viser smerte eller ubehag og ikke klarer å slappe av under massasjen, så bør vi la det være og heller overlate behandlingen til eksperter. Men stretching kan vi klare etter litt veiledning. Stretching innebærer en tøyning av muskulatur med leddet som sentrum. Jeg gir Khan sine lårmuskler forsiktig stretching etter trening og håper det vil øke bevegeligheten i muskelen. At muskelen blir mer fleksibel og funksjonell kan stoppe skjelvingen. Jeg skal huske på at det verken er fornuftig eller forebyggende å begynne freestyleøkta med eksplosiv start rett fra bilen. Dette er et kjernepunkt.. For å avslutte freestyletreningen gjelder nøyaktig det samme. Det er helt logisk. Lykke til med fortsatt freestyletrening, med forebygging og fornuft! HUSK OG MELD PÅ TIL FREESTYLEKONKURRANSEN I ASKIM, 18. SEPTEMBER. Ta gjerne kontakt.

PS! Det er sunt å gjøre ting som bare er moro, se vår tulle-film her! En god latter hjelper på absolutt alt og er dessuten perfekt som oppvarming. Synes vi. Hilsen Merete og Khan

Slow motion

Freestyletreningen går i slow motion. Jeg er helt tom og trenger å hente meg inn. Jeg fikk inspirasjon fra mange dyktige freestyledamer på work-shop i Karlstad. Vi koste oss i dagesvis, les referat hos Anette og Johanna. Men, det var slitsomt og jeg kjente at jeg ikke er frisk. Det skuffet meg. Ikke bare en fordel å tenke så inmari positivt og alltid ha så høye forventninger til seg selv. Må jo også være realistisk. Vel, jeg har fått kule ideer til vårt kl. III-program, og gleder meg til å ta tak i dette. Det var moro å være sammen med likesinnede, jeg trives godt med disse damene (og Rolf;) Det er fint når alle hjelper alle, innunder en vennlig og positiv atmosfære. Håper vi kan få til noe lignende i Norge. Jeg har bidratt to år på rad, og det har vært bra opplegg, både sosialt og faglig. NÅ er det hverdag igjen. Og nå som jeg har litt pause fra aktiviteter, har Khan og jeg vært hos Marie Tobiassen som ga viktige innspill om oppvarming og uttøyning. Vi har lenge gledet oss til denne timen og skal snart tilbake for mer behandling med nåler & laser. Khan skjelver voldsomt i bakpart, noe også flere hunder i slekta gjør - såvel som andre. Mange mener og tror mye om dette, men jeg ønsker å ta noen grep for å finne ut mer, og for evt. å forebygge skader mens han er ung og frisk. Det ser slitsomt ut å skjelve så inderlig, og det er ikke til å ignorere - han er tross alt å regne som en "idrettsutøver på topplan". Kanskje dette også henger sammen med hans reaktive, heftige atferd? Ellers trener vi ro og jevne bevegelser sidelengs på avstand, når vi orker. Og vi strekker og tøyer. Mer passive og sjeldne belønninger (og færre økter, dessuten). Så vi står og sitter omkring og prøver å være kule. Sånn som Knerten, bestevenninna til Khan. Søte?

Proffeloff

Vi ser ikke ting slik de er, vi ser de slik vi er.

Freestyle work-shop

Reiser nå for å delta på work-shop i Sverige. Gleder oss til å slappe av og ha det gøy sammen med en glad gjeng med freestylefolk. Først et par dager opplading på en koselig, gammel islandshestegård med et par venninner, deretter litt "arbeid". Mitt ansvar vil være hvordan forberede seg for freestyle-konkurranse, god grunntrening/selvkontroll og test av hundens ordforståelse.. samt vurdering av program, sett med en dommers øyne. Min hensikt er å gi innspill på tydelig trening, slik at hundene kan bli sikrere og flinkere fordi eierne blir det.. Og vi skal ha det gøy - alltid gøy med freestyle. Seriøst.

Fang frisbee

Khan 3 år

Hurra for Khan og resten av F-kullet til kennel Montmorenja. Gratulerer spesielt til broder flinke Frikk! Flotte, vakre hunder dette, MYE HUND! Jeg er ubeskrivelig glad for at det var denne Tjukken Khan som ble min. Vi passer godt sammen, rolige, men smågale, med ganske krevende personlighet. Forsiktig, følsom, vill og snill. Helt fra starten knurret han samtidig som han var helt rolig med teddybjørn uttrykk. En form for usikkerhet - helgardering. Han var veldig kosete og intenst nær, trygg og kul, bortsett fra i møte med mannfolk som lente seg over. Han liker heller IKKE vaskemaskin og nyttårsaften, (naboen skremte vettet av han ett år.) Men han er ikke fobisk, og ting har blitt bedre. Khan ble reisevandt pga freestyleutfluktene det siste året. Jeg ser på hans atferdstrekk som ren ærlighet; Khan vil at mennesker skal oppføre seg ordentelig, med respekt for Hunden. Gjør dem ikke det, vegrer han for kontakt. (Han ELSKER varmt og heftig dem han kjenner:) Han gjør det samme med fremmede hunder og har vist seg istand til å ta litt vell hardt i selv tisper og greie hanner. Dette er en utfordring selvom jeg har trent. Han har stort jaktinstinkt - så det er viktig at han kan "sitt", for å si det mildt! Det er ikke enkelt å skape en passe heftig attitude til freestyletreningen og en passe avbalansert hverdagshund. Oftest funker han bra, men ved noen situasjoner NOT - da er vi for nærme. Han kan heller ikke gå fint i bånd på TUR, for dette er noe vi så og si aldri har gjort - haha! Khan har et stort ordforråd, jeg tror han virkelig KAN ordene, innlært ved shaping og lite hjelp og testet i ulike settinger. Det første året med Khan trente jeg han lite spesifikt for freestyle pga Brakars sterke tilstedeværelse. Jeg klarte ikke å konsentrere meg om freestyletrening med han før Kongen min var borte, men da tok treningen fart og vi må si å ha nådd våre mål ved denne 3-års alderen. 5 starter - 5 opprykk - 5 seiere. Ja, jeg må leve mens jeg khan. Jeg gjør kun dette jeg elsker, sammen med denne hunden jeg tilber. Livet vårt består av kreaktiv trening (jeg har laget et nytt ord jeg synes betegner mitt liv veldig bra). Jeg klarer ikke å være uten hundene, jeg innrømmer at jeg er "tullete". Men, nobody's perfect og det er heller ikke meningen med livet. Vi får leke og ha det gøy samtidig som vi passer på konsekvensene. Vi har også vært en tur på hytta på Tromøy sammen med mamma og pappa, hvor vi koste oss med trening på trampoline - se foto! Det har gått i ett i juni/juli. Og fordi Khan og jeg ikke har vært istand til å gå kurs hittil, så jeg har lenge hatt ønske om litt personlig couching, med de beste jeg vet! Så, forrige tur til Sverige fikk jeg en flott dose freestylecouching av Frida Binette - og nå skulle vi til Skogsborg gård. Vi tilbragte timesvis i paradis, hadde "hur kul som helst" med trening av Khan og superhunden Ylle sammen med superdyktige Maria Hagstrøm. Turen bragte oss også til våre venner på Hundcampus, men synd jeg ble preget av sinnsyke smerter da. Makan til omsorg vi ble møtt med gjør meg rørt til tårer - tusen takk, Lennart og Anniken. Vi rakk også innom en meget hyggelig overnatting hos et dyktig superpar i Karlstad, for å planlegge freestyle work-shop - takk for mange kloke tanker og stor gjestfrihet, Lina og Zing! Khan badet i et tjern i Karlstad og gledet mitt hjerte med å vise mot og iver i vann midt i byen. NÅ ut og feire 3-års bursdag med å trene balanserte belønninger med verdens heftigste forsterker, frisbee!

Kreativ tre(-ning)

Vi er hjemme og hviler. Det blir til at Khan og jeg leker oss litt i haven og har det veldig moro. Khan viser en fantastisk evne til prøving og feiling, han gir ikke opp om han ikke får det til med en gang, men prøver på nytt. Jeg er glad over å se at han frivillig tilbyr meg dette som vi har trent på i en helt annen setting, selv om jeg står med videokamera foran ansiktet. Han viser stor evne til generalisering og problemløsning - ja, dette liker jeg godt.

Som hunder og katt

Khan og Ask er venner på visse premisser. Noen ganger har Ask total kontroll, andre ganger har han 0 sjans. Når Khan legger inn sitt "killergir" gjelder det nemlig å være smart, for da skjer ting fort! Men Ask er helt konge og vinner alltid til sist. Jeg får aldri så god underholdning som når disse to står for koreografien! Hvis selveste Proffen blander seg inn, blir det tre ganger så moro. Joda, helhetlig er alle gode venner :o)))

Badebilder

Khan blir et villdyr når han får mulighet til å hente noe i vannet. Eier'n blir minst like vill av glede og stolthet, over å beundre og fotografere dette vakre vesenet i fri freestyle!