22.8.10

Pelskledde toppidrettsutøvere

At en toppidrettsutøver må sørge for tilstrekkelig oppvarming før trening eller konkurrering, er en selvfølge. Hvor mange er det som tenker på dette i forbindelse med sin firbente toppidrettsutøver?? Mange aktive freestylehunder kan kalles pelskledde toppidrettsutøvere. Min knallgode, kule Khan og jeg, har etter en aktiv sesong blitt nødt til å stoppe opp og tenke oss om - jeg har i det siste vært totalt i ro med meg selv og min hund. Tiden er inne for oppmerksomhet mot tiltak for å forebygge skader. Helsa mi er allerede skranten, og tiltak skal gjøres også med den. For vi vil begge fortsette trening og konkurrering inn i klasse III, altså topp nivå i freestyle. Vi står ved et avgjørende punkt NÅ. Det er ekstra viktig at den firbente delen av denne ekvipasjen er frisk - det hjelper for min egen helhetlige helsetilstand. Derfor var det på sin plass med en kartlegging av denne heftige hunden som er i stand til å sprette 1 meter rett opp fra stående og springe som skutt ut av en kanon. Er disse eksplosive egenskapene, som ofte imponerer oss mennesker, virkelig til hans beste? Dette trengte jeg innspill på, og begynte å lete etter riktig behandler. I freestylekretser ser jeg for eksempel ingen som på en bevisst måte varmer opp hunden før de går i gang med trening av fartsfylte, voldsomme øvelser. Mye av treningen foregår på hardt underlag. På freestylekurs jeg selv har deltatt på gjennom siste 10 år, har oppvarming og nedgiring ikke vært prioritert tema. Noen har brukt et par minutter på oppvarming (ære være dem), likevel ser ikke dette ut til å ha satt seg fast i bevisstheten til utøverne som noe viktig. Stort sett går det bra. De fleste tar tross alt hensyn til hunden sin, og for mange er det naturlig å starte trening på en rolig måte. Men freestyle er en krevende hundesport, og jeg mener bestemt av pelskledde utøvere kunne hatt glede av litt ekstra pleie før og etter trening. De fortjener det, dessuten! Dvs. en bedre oppvarming og en bedre nedgiring. I freestyle er ofte høyt tempo, bråstopp, bevegelse på to ben og heftige momenter altfor høyt verdsatt. Og for de aller fleste er ikke dette nødvendigvis et problem, men det kan fort bli det, hvis man ikke følger med i svingene. Jeg ønsker å rette mer oppmerksomhet mot Khans fysikk på dette stadiet, og jeg deler gjerne av min erfaring - kanskje det kan så noen frø.

Intens skjelving
Khan har hatt en kraftig skjelving i bakparten siden han var liten. Skjelvingen så aldri ut til å plage han, den kom og gikk i perioder de to første årene. Det tredje året ble den tydeligere, antagelig parallelt med økt trening og større belastning. Og han har til tider vist unormalt heftig atferd sett i forhold til at han også er en rolig og vennlig hund, uten for mye maskulinitet. Derfor synes jeg det ville være interessant å ta noen grep for å finne ut hva som egentlig forårsaker skjelvingen. Jeg ser stadig hunder som skjelver. Mange eiere kaller det normalt, eller forklarer at hunden skjelver av stress. Men er det normalt? Er det et problem knyttet til gener, er det forbundet med skade, eller har det bare med høye forventninger å gjøre? Ulike behandlere jeg har snakket med påstår at dette er en svakhet i noen raser. Forebygging er enklere enn reparering og rehabilitering. Det viktigste av alt må jo være å unngå fremtidige skader? For Khan sin del dukker ikke skjelvingen opp bare i forbindelse med forventninger og stressfylte situasjoner. Han er heller ikke skadet. Den kan like gjerne starte under ro og hvile, og den dukket altså opp første gang før jeg hadde kommet i gang med freestyletrening. Når jeg har konfrontert veterinærer og kjennere av rasen med dette fenomen, har jeg ikke fått fornuftige svar, så turen måtte gå til en behandler jeg valgte; Marie Anette Tobiassen på Klinikk-Soleo i Skien har spesialkompetanse på idrettsfysiologi og akupunktur, med utdanning fra Norsk naturmedisinsk fagskole + flere tilleggsutdanninger, og over 15 års erfaring i å behandle toppidrettsutøvere på fire bein. Klinikken har et bredt tilbud innen alternativ behandling av proffutøvere med pels. Anbefales!

Diagnose og tiltak
Ved å studere hunden i jevnt trav, observerte hun øyeblikkelig lite bevegelse i bekkenet, og at Khan ”henger” på knærne. Dette resulterer i korte, lette baksteg. Utvendige lårmuskler er korte og lite utviklet (kan være arvelig betinget), noe som kan føre til kramper eller risting ettersom belastningene øker. Han overkompenserer, forsøker å bruke de musklene han har til å mestre de bevegelser han ønsker å gjøre. Dette er dessuten antageligvis noe han kjenner godt selv, og utifra en hunds oppfattelse av sin egen svakhet, så kan dette indirekte forårsake usikkerhet i forhold til møte med andre hunder, eller situasjoner som han blir usikker på om han mestrer eller ei. Dette er en spennende tanke. Han vet at han har en svakhet i frasparket som vil kunne hindre han å forsvare seg. Derfor vil han lett kunne bli heftig og ta litt hardt i. Interessant! Ellers har han en velutviklet, god muskulatur i beina, bekkenet er bredt og kraftig, ryggen og hele kroppen er godt bygget. Hans fremste lårmuskler trenger varsom stretching og vi skal kjøre tilrettelagte øvelser, bl.a. på en liggende stige. Behandlingen går også ut på å stimulere blodsirkulasjon og løse opp stramming av muskulatur ved bruk av laser og akupunktur. Så må vi sørge for tilpasset oppvarming før heftige bevegelser, stretching og nedgiring etterpå. Men, for meg med MS er det umulig å gå med en joggende hund, for så å trene freestyle etterpå. Andre flytende momenter kan fungere like bra; for eks. trave rundt meg mens jeg står i ro, gå sidelengs eller jevne, rolige strekninger i fot. Poenget er å forberede musklene på å yte ekstra, som det jo er å gjøre heftige hopp og kjappe vendinger. Vi får gjøre det vi klarer.

Årsaker
Årsakene til små og store plager er vel sammensatte i en hunds liv. Grunnlaget for god helse legges i god avl, god fòring og gode oppvekstvilkår. Det er selvfølgeligheter for de fleste, at hunden fra start av får bevege seg fritt på naturlig måte hver dag, slik at ledd, skjelett og muskulatur får en naturlig belastning, en naturlig utvikling. En gradvis økende belastning ettersom hunden vokser vil gjøre sitt til at senere større belastninger i forbindelse med en utvidet trening ikke blir noe problem. Mine hunder lever med store muligheter for frie bevegelser i hverdagen, vi bor i et variert terreng og er mest aktive på gress. Jeg mener at treningen vår er veldig lite statisk, oftest er freestyletrening tvert imot veldig variabel. Men trening kan defineres på forskjellige måter, det kan være å sitte pent på kjøkkenet, ligge i ro på plenen eller å bære en kløv, trekke en slede. Når jeg snakker om trening her, mener jeg fysisk aktivitet hvor vi utnytter hundens fysiske kapasitet for å lære den freestyleøvelser som snurrer, slalåm, hopp, rygging, stå på to ben og mange forskjellige triks. Og det er jo nettopp under slik type trening at hunden kan utsettes for skader om vi ikke sørger for gode forhold. Også på konkurranser utsettes hunden for en viss skaderisiko..

Oppvarming
En bra måte å unngå skader på, er å sørge for en tilpasset oppvarming som naturlig del av freestyletreningen eller -konkurreringen. For eks. så vil det å varme opp hunden i 5-10 minutter minske risiko for skade. Oppvarmingen bør tilpasses det arbeidet hunden forventes å utføre. Intensiteten kan starte lavt og øke mot det intensitetsnivået freestyleprestasjonene skal være på. Kanskje 10 minutters rolig trav eller fotgåing vil være passende. For de aller fleste kan ikke freestyle automatisk sidestilles med ekstremsport, til det fins det for mange rolige momenter og posisjoner som brukes, heller enn heftige hopp og voldsomme øvelser. Men en tilpasset oppvarming på treningsplassen vil være god investering. Muskler og ledd får en mulighet til å tilpasse seg en større belastning, risikoen for muskelstrekk eller leddskader vil minske. Med så enkle midler kan vi forebygge lidelser, tapt treningstid og tapte muligheter til å konkurrere. Noe annet jeg alltid har vært opptatt av i forbindelse med freestyletrening, er underlaget. Enten det gjelder for oppvarming eller trening, så vil et hardt underlag slite mer på hundens bevegelsesapparat enn et mykt. Det er viktig å sørge for trening på variert underlag. Tren ikke alltid på gulv (det er også hardt, med teppe på) eller asfalt. Varier med gress og skogsbunn. Freestyleøvelser kan nemlig også trenes i skogen på myk mosebunn. Freestyle handler vel så mye om følelser, om forholdet, og dette kan trenes hvor som helst, selv i sofaen. Et varierende underlag styrker sener og muskulatur og bedrer dessuten hundens balanse. Alt dette er med på å minske skaderisiko i freestylesammenheng.

Individuell trening
Freestyle er en fantastisk fri og sunn hundesport. Freestyle gir nemlig hundefører mulighet til å tilpasse programmet og treningen etter hunden. Det fins ingen avanserte øvelser som alle hunder må gjøre. Enhver hund kan prestere og konkurrere på toppnivå, om eier er flink. Har hunden en liten skade eller HD kan den likevel trene freestyle, så lenge eier tar hensyn til hundens fysiske kapasitet. Og dagsform. Se på hvordan hunden svarer på din trening, tilpass øvelsene og aktivitetsnivået etter dette. Det er ikke feil å la hunden jobbe, bygge opp sin muskulatur og faktisk utvikle sin fysiske kapasitet, men det må tilpasses hvert enkelt individ. Kjenn din hund, hjelp hunden med å forstå og akseptere dens eventuelle begrensninger. Det er så mange bevegelser en hund kan lære, så det fins ingen grunn til å presse fram øvelser som sliter mer enn de styrker. Er hunden for stor, tung eller vegrer for å stå på bakbena, kan den i stedet plassere forbena på en krakk, sitte bamse eller vinke med forbena, i sittende. De fleste middels store hunder og små hunder kan fint tåle å stå og gå litt på bakbena. Dette kan virke oppbyggende og styrkende for hundens rygg- og lårmuskulatur. Likevel er det helt avgjørende at hunden er bekvem i denne posisjonen, noe ikke alle hunder er. Så følg med på hundens uttrykk og atferd. Kanskje nettopp din hund, ikke bør gjøre det. På noen hunder ser det heller ikke fint ut. En annen unødig slitasje, som lett kan unngås: Hvis hunden må hoppe ut og inn av bilen mange ganger på trening, kan det være naturlig å hjelpe den inn og ut ved å lage en liten trapp eller rampe, eller ved å holde den i halsbåndet. En hund som veier 40 kg og hopper ned 40 cm utsetter sin front for en støtbelastning tilsvarende 100 kg.

Nedgiring og velvære
For at musklene skal klare å hente seg inn igjen, er en viktig forebygging å sørge for nedgiring eller nedtoning etter freestyleøktene. Denne nedgiring kan for eks. vare like lenge som oppvarmingen, med hunden i langsom trav eller jevn skritt, avhengig av hvilket arbeid den har utført. Ekstra viktig er både oppvarming og nedgiring hvis det er kaldt. (Hvis hundens muskulatur er kald minsker blodsirkulasjonen og risiko for skader øker.) Her kommer vi inn på noe som ser ut til å bli stadig mer populært, både for hunder og mennesker; massasje og stretching. Disse teknikker kan gjøres på ulike måter. Massasje brukes ofte i kombinasjon med andre behandlinger, det gir velvære og økt blodsirkulasjon og utvikler en god kontakt med hunden. Det er behagelig og oppmykende for eldre, stive hunder og forebygger generelt skader og øker blodsirkulasjonen. Massasje bidrar altså til å vedlikeholde fleksibel og funksjonell muskulatur. Hunder opplever massasjen like behagelig som det vi gjør. Og det er ikke sannsynlig at en lett massasje som vi selv gjør, vil kunne skade hunden på noe vis. Bortsett fra ved en akutt muskelskade, hvor vi faktisk vil ønske å unngå en øket blodsirkulasjon. Det som trengs da, er i stedet å kjøle ned den skadede muskelen. Jeg vil si det sånn, at hvis hunden viser smerte eller ubehag og ikke klarer å slappe av under massasjen, så bør vi la det være og heller overlate behandlingen til eksperter. Men stretching kan vi klare etter litt veiledning. Stretching innebærer en tøyning av muskulatur med leddet som sentrum. Jeg gir Khan sine lårmuskler forsiktig stretching etter trening og håper det vil øke bevegeligheten i muskelen. At muskelen blir mer fleksibel og funksjonell kan stoppe skjelvingen. Jeg skal huske på at det verken er fornuftig eller forebyggende å begynne freestyleøkta med eksplosiv start rett fra bilen. Dette er et kjernepunkt.. For å avslutte freestyletreningen gjelder nøyaktig det samme. Det er helt logisk. Lykke til med fortsatt freestyletrening, med forebygging og fornuft! HUSK OG MELD PÅ TIL FREESTYLEKONKURRANSEN I ASKIM, 18. SEPTEMBER. Ta gjerne kontakt.

PS! Det er sunt å gjøre ting som bare er moro, se vår tulle-film her! En god latter hjelper på absolutt alt og er dessuten perfekt som oppvarming. Synes vi. Hilsen Merete og Khan

3 comments:

  1. Er veldig enig med deg at det syndes mye med oppvarming, og ikke bare i freestyle. Var på et oppvarmingskurs med Jan Reinertsten (hundekjører) og Katja Petrell (hundemassør) for endel år tilbake da jeg ar aktiv innen agility. Der testet vi hundene med pulsmålere før og ettter oppvarming, samt tok tiden på hundene både før og etter på en bane. Oppvarming besto av å trekke kjetting, løpe/trave, bære en spesiallaget vest med vekter bl.a. Det var morsomt å se hvor mye bedre hundene presterte etterpå. Jeg som har en rase som er avlet til spare på energien og med en Frekja som på den tiden var særdeles treg og vanskelig å motivere, ble overrasket over hvor god effekt denne treningen hadde på henne. Med å trekke/bære ekstra på oppvarminen, sparer man jo litt inn på løping etc. for de som har vanskelig for å utføre dette/og på større stevner er det heller som regel ikke plass til å få til det i praksis.

    ReplyDelete
  2. Så enig, så enig. Det er viktig å varme opp uansett hva man skal gjøre. Dette er nok hestefolket flinkere til å huske på enn oss hundefolk, vi må bare skjerpe oss!!

    ReplyDelete
  3. Som alltid et meget interessant innlegg fra deg Merete. Jeg har spurt mange veterinærer om samme sak, men aldri fått det svaret du har fått :) Jeg har blitt avspist med at det er opphopning av adrenalin. Men at det ligger i genene tviler jeg nok ikke på, for både broren hans og faren hans gjør jo akkurat det samme :) Og korte muskler kan vel også være genetisk?

    Uansett, så er jeg ikke i tvil om at du kommer til å ta vare på musklene hans på samme måte som du tar vare på resten av ham :) Perfekt med andre ord!

    ReplyDelete