Kropp og sjel

Vi bygger opp kropp og sjel, Khan og jeg. Sammen. Og vi elsker det! Det er så utrolig deilig og se Khan løpe på jordene og langs fredlige gårdsveier. Jeg har det nesten som i "gode, gamle dager" pga scooteren jeg har fått som ganghjelpemiddel. Fantastisk! Turene har blitt lenger og jeg har blitt god på å pakke meg inn i kulda. (Det er kaldt å sitte på tur i alle minusgradene). Heldigvis mildere nå. Khan har dekken på når jeg syns det er på sin plass, og han er et naturtalent på å gå foran, gå ved siden i jevnt og fint trav, løpe løs når det passer, og jeg føler nesten at vi er født på ny i dette nye året. Gleden over å kunne være fysisk aktiv har jeg lenge savnet og ikke fått til, pga sviktende bein. Nå går alt så meget bedre, og kanskje vi etter en tid kan fortsette freestyletreningen. Jeg ønsker å finne ut mer om Khan's skjelvinger, som desverre ikke ser ut til å bli mindre, samme hva vi gjør, samme hva vi ikke gjør, samme hvor vi er, samme hva, samme hva... Khan sin videre freestylekarriere er nok mest avhengig av om jeg vil trives med å vise fram en hund som rister som et vrak selvom han IKKE er det. Han er glad, han!
















Og en utrolig flott, intens og nær hund, som kan mye freestyle, og som elsker dette. Jeg synes det hadde vært gruelig trist om vi måtte gi oss. Men.. kan vi ikke gjøre det vi elsker, så får vi heller elske det vi gjør; herlige turer. Og kanskje jeg kan tørke litt støv av Proffen? Proffen vil leke med meg på dansegulvet. Så khan Khan løpe... Det er èn ting som èr sikkert; Khan elsker å løpe fort, og han er utholdende. Dessuten elsker han å kose, og hopper gjerne opp på scooter'n og tar "styringa". Flinkhan!