Se denne MS

-filmen, den passer for Per Ole. Han hjelper meg slik at jeg fortsatt kan si JAA og til å mestre det jeg har igjen av høyt prioriterte aktiviteter i mitt liv. Han tar seg av praktiske ting som hører med til det å prestere i oppvisninger, på kurs osv. i tillegg til ALT annet han også gjør - selv gjør jeg "next to nothing". I kveld skal jeg ha foredrag om freestyle og må ha med prosjektor, PC og lerret. Hvordan skulle jeg orke å holde fokus på det jeg skal gjøre hvis jeg i tillegg måtte vente, (jeg klarer ikke å STÅ mange minuttene) bære, løfte, gå fram og tilbake? Jeg hadde blitt totalt utmattet før jeg hadde begynt på foredraget! Med hjelp kan jeg bruke kreftene til det jeg elsker; å praktisere og lære bort freestyle. Husk at selvom en person ser frisk ut og har evne til å mobilisere i korte øyeblikk, så er dette kun et glimt av hele sannheten. Jeg synes det er fint hvis du ser filmen - vemodig, vakker og viktig. Takk.

JA til allsidig trening

og siden vi er så godt igang; apportering-av-mynt-film

http://www.youtube.com/watch?v=3g4o_679lBs

Snutter

Har ikke tid å prate - jeg baker boller for Eva og Knerten kommer - hurra! Så jeg legger ut linker til disse små filmsnuttene istedet. Fikk litt dilla på å filme nemlig - og det var moro både å filme og passe på at riktige ting skjedde til riktig tid på rett sted :o) værsågod bli underholdt!

Brakar henter avisa
http://www.youtube.com/watch?v=J2iuODTFztc

Brakar henter brus i kjøleskapet
http://www.youtube.com/watch?v=8Wuovp4YzU4

Brakar hjelper å tømme vaskemaskin
http://www.youtube.com/watch?v=MaHVPudTp_4

Khan "snapper"
http://www.youtube.com/watch?v=OHpFvQG2Lmk

Kan benløft
http://www.youtube.com/watch?v=sHw6ROiFKFk

Takk for hjælpa

"alle" gutta mine, Per Ole inkludert. Takk for at dere er så nydelige og greie. Khan var særlig flink! Brakar fikk være med å vise noe, men var/er fobisk og sliten. Her er noen bilder fra kurset - ble ikke tid å ta så mange - men det var en meget trivelig gjeng. Og gjett hva; jeg har hatt EN MANN på freestylekurs for første gang, og han opplevde freestyle som "seriøs moro" og slett ikke "bare no' tull." Derfor en stor takk til Stig som ga av seg selv og satte en ekstra spiss på helgen. Også takk til Tone og Gro for fint arrangement. JA, Odal'n rocks!

I BOBIL - JEG??

Vi drar nå avgårde for å holde freestylekurs i Nord Odal, og har vært så heldige å få låne bobilen til Iren og Ann for anledningen. Det blir spennende. Brakar er litt grinete fordi han ikke får ligget i sofaen sin, men Khan og Proffen synes det er helt fint. Det er ganske god plass, men bare ganske. Brakar tar stooor plass på veldig mange måter og det er jo begrenset i en slik bil-bolig. Vi får håpe alle kan roe seg og finne sine plasser uten kjas og mas - for det vil jeg altså ikke tåle gutter, så obs, obs. Har planlagt kurset og filmet endel fine små snutter jeg kan bruke for å vise øvelser etc. I alle år har jeg pleid å vise "det jeg preiker om" med Brakar. Dessverre har det nå blitt sånn at jeg ikke kan orke å vise med hundene (kunne også ha vist endel med unge hr. Khan nemlig;) og samtidig se, prate og følge med på alt, i hht mitt stramme tidsskjema. Må prioritere strengt for å klare å holde disse kursene, som jeg jo elsker!! Har med rullestol også, så får jeg brukt kreftene på å være "engasjert og inspirert." Lykke til til oss alle, vi gleder oss veldig! Odal'n rocks!!

Khankantrening

Trist

I dag fikk vi besøk av Elisabeth, Bamse og Sol. Vi dekket bord i skogkanten, hvor vi koste oss med frokost og 5 hunder i det fri, mens vi lyttet til skogens orkester. Deilig start på dagen. Men i natt, når vi skulle legge oss ble Brakar fobisk igjen. Blokkerte, peste, med et blikk som scanner omgivelsene. Tørte ikke gå hverken fram eller tilbake. Står lyttende, stiv, urørlig lenge. La seg til slutt. Utpå natten vekket han meg, piping, pesing og uro. Jeg slapp han ut i håp (alltid et håp) om at han måtte på do. Men nei. Vil ingen steder, må ingenting, hale ned, intens men rolig pesing som om han vet noe. Blikket fast mot meg. Dette har vi opplevd mange ganger. Jeg står der ute, alene, "skyclad", vi ser på hverandre gjennom mørket. Til slutt får jeg rolig vist han inn i Hønsebua. Der slapper han av. Men jeg får ikke sove. Etter et par timer går jeg ut til han. Da var han rolig og ville være med tilbake til huset. La seg i sofaen. Vi sovnet.