Tanker rundt trening og hundeklubber

Bildet av Renate, meg og Ellen sammen med Attila Szkukalek som ifjor holdt freestylekurs hos Fjellanger Hundeskole

Til tross for 36 år med hund som førsteprioritet, har jeg ikke trått mine spor i noen bestemt hundeklubb. Tidlig på 70-tallet var jeg med å starte juniorgruppa i Norsk Retrieverklubb og jeg var med på å dra igang en hundeklubb og et par "grupper" mange år senere. Men oftest endte mitt glødende engasjement med at jeg gikk tom, fordi det ble for mye arbeid på altfor få. Jeg følte stor skuffelse over at ikke alle kunne gi mer og jeg klarte ikke å gjøre det "passe". Så jeg innså at jeg ikke egnet meg i hundeklubb. Jeg hadde for store forventninger til meg selv og til andre i tillegg til helsebegrensninger, slik at jeg ikke kunne gi det jeg ville. Det var ikke noe moro synes jeg. Så i stedet har jeg trent med venner som jeg har gått utallige kurser og hundeskoler sammen med gjennom de siste 12 år. Dette har funka fint, vi har vært fornøyde med fellestreningene og med filosofien vi brukte ikke minst. For jeg synes ikke det er moro å være vitne til folk som trener hund etter rykk-i-båndet-prinsippet og kommanderer høyt mens de samtidig klikker når hunden gjør riktig (!?) Det er gammeldags, misforstått bruk av en betinget forsterker og heller ikke moro eller efffektivt. Så, for å slippe å få mavesår har det vært best for min del å trene alene og med kolleger. Ellen og jeg + Renate startet hundeskolen Ulvehiet i Oslo i 1999. Da var det veldig mye å gjøre, mange kurs og konsultasjoner, det ble etterhvert for mye, særlig fordi jeg var ødelagt i ryggen etter et par operasjoner og de andre instruktørene hadde full jobb ved siden av. Etterhvert flyttet jeg ut av Oslo og de andre trappet ned. Men Ulvehiet står enda preget i mitt hjerte som representant for den ideelle filosofi for trening av hund og omgang med hunder. Ellen og Renate har en helhetlig tankegang, som jeg også brenner for, kombinert med stor fagkunnskap, de er også veterinærer med atferd som spesialfelt - jeg er heldig som jeg har fått lære av dem! Enda idag er vi litt aktive sammen, med å gå kurs, holde kurs og trene, i det minste sosialisering og freestyle. Men en stor hundeklubb, det er vanskelig. Kanskje fordi jeg ser mye uvettig trening der ute, og jeg synes synd på hundene? Kanskje fordi jeg klør i henda etter å vise dem en mer positiv og effektiv filosofi, men uten at jeg egentlig har lov til å bry meg? De som går med hund, må gå veien selv. Så får jeg høyne stemme til de som ber om det. Hvordan det er eller ikke er, så har jeg meldt meg inn i Indre Østfold Hundeklubb. Ja, jeg bor jo her og kanskje kan det bli et passe bra forhold, men med helsa mi kan jeg ikke gjøre mye, MS spøker for og med meg. Jeg takker i alle fall styret i klubben for at de åpner opp for freestyletrening. Jeg håper og tror at det kan være mulig å få igang fast freestyletrening ved klubbhytta på Østfold Bedriftsenter i Askim utover høsten. Det ville vært fint for freestylens fremme. Første trening blir torsdag 16. august kl. 18-20 og alle som er litt nysgjerrige på hva freestyle er, kan komme, både medlemmer av hundeklubben og av Norsk Freestyleforening. Jeg har med kaffe og musikk - du har med hunden din og et optimistisk smil - det hadde vært hyggelig for alle. VELKOMMEN!!