Dagene derpå

Norsk Freestyleforening, med Ellen i spissen har igjen arrangert et topp freestylekurs med utenlands instruktør. Denne gang var det Richard Curtis og jaggu meg var han en artig fyr - akkurat som de fleste av hans freestyleprogram er! Det var liksom ikke overraskende at han var entusiastisk og "showete" - det er nok ikke tilfeldig hvilken stil vi velger når vi skal lage freestyle! Jeg vedder på at mange freestyleprogram faktisk gjenspeiler en del av personligheten til fører, ja, du vet, den delen som vanligvis er skjult. Hmm, så hva sier det om meg og mine skjulte sider når jeg trener på å være TROLL til Dovregubbens Hall-programmet? Vel, det er en trøst at de fleste av oss er allsidige når det gjelder stil; kreative og barnslig lekne, men også elegante og stilige når det trengs, akkurat som Richard Curtis prøvde å lærte bort og som han absolutt demonstrerte perfekt selv. Vi må både spille teater, holde rytme og kunne noen dansesteg. Ja, må si jeg blir megainspirert av freestylekurs med proffe. Bare synd at helsa skal sette stopper for det mest spektakulære... Vi får gjøre det beste vi kan. Men hva er det som gjør at dagene etter et godt kurs alltid blir så tomme? Jeg har virkelig strevd med mitt vanligvis gode humør etter helgens opptur. Det skjer noe drastisk inni hodet - og hjertet - som gjør at alt blir tungt og trist. Det skjer hver gang etter artige freestylekurs. Andre som har det sånn, og som har filosofert over hvorfor? Greit at jeg blir sliten fysisk og mentalt, men det er noe mer enn det. Min teori er at det handler om en slags sorg... Så, hva er vel bedre da, enn en tur i høstskog med kamera og hunder i fri flyt? Ikke noe - høsten er min absolutt favorittid på året! Det som er like effektivt mot "gruff" er å ta en økt med troll-tørrtrening og et par momenter med Brakar - det hjelper. Hvis ikke Brakar hadde vært en så viktig del av mine dager, så hadde det jommen vært stusselig - hvem skulle jeg da leke med???

MINNENE

Ta det med deg!

Det minste av grønt som har hendt deg

kan redde livet ditt en dag

i vinterlandet.

Et strå bare,

et eneste blankt lite strå

fra sommeren i fjor

frosset i fonna,

kan hindre skredets

tusen drepende tonn i

å styrte utfor.

Hans Børli