Dansedepping

God helse i hvert steg jeg tar med min firbente bra kar! Freestyle er fysisk og mental trening som hittil har gjort timer hos fysioterapeut overflødig. Min vakre dansepartner Brakar har i tillegg til diverse fobier, også dårlig rygg og bakbein og jeg har jo MS, hypertyreose, prolaps i nakken og er operert i ryggen flere ganger. Men jeg VIL trene freestyle - jeg VIL danse med Brakar! Når vi trener er vi lykkelige selv om vi blir utmattet, selvom det gjør vondt - jeg klarer ikke å stoppe! Men utfordringen er å finne balansen i livet og i dansen. De to siste dager har jeg vært typisk ute av balanse, jeg er stadig ute av balanse. Store smerter i rygg og nakke har satt meg ut av spill, jeg har ikke engang danset sakte vals bak huset i måneskinnet! Dette gjør meg trist og MEGET urolig, bekymret og rastløs i smertene. Det gjelder jo som kjent å sørge for mestring, jeg må ha humoristisk sans, le av plagene, det hjelper + tanker på hundene, høstfargene, freestylen. All min aktive tid MÅ gå med til freestyle, for freestyle får i gang diagonalen i bena og på kryss og tvers i hjernen. Det er sunt og bevege seg til musikk, jeg elsker å sette "Dovregubbens Hall" på full guffe på boomblasteren! Nerveimpulser overføres garantert lettere og raskere ved bruk av takt, rytme og glede! Men, hva når det gjør vondt å bevege seg? Da blir jeg kreativ. Faktisk. Når Brakar og jeg går ut døra, er blikket hans som en borrelås på meg. Han hiver seg rundt i en snurr, går opp på to eller plasserer seg perfekt ved min høyre eller venstre sider, han rygger raskt, snur seg 180 grader og står som en støtte og venter, dirrende. Hans egetinitiativ er basis for all vår trening og Brakar er virkelig en stjerne. Med sykdom som del av min hverdag fins det mange vonde timer hvor jeg er supergira og plaget, tenker negative tanker. Jeg vet jeg må fokusere på oppnåelige mål, på alt det positive vi gjør og kan - det gjør jeg virkelig hele tiden. Da kan jeg ta en titt på Brakar. Han og jeg er avhengige av hverandre, vi er like! Freestyle holder vanligvis oss begge oppegående og kjappe, men jeg mister motet i opptil flere minutter, flere dager, hvis jeg er for elendig i kroppen, da mister jeg smilet. Jeg sier; jeg ER frisk - jeg VIL være frisk, og jeg oppfører meg deretter. Det er ikke alltid en lur strategi. MS jobber bakenfor fasaden, og for min del så er de fleste symptomer usynlige for andre. Jeg skjuler dem så godt jeg kan for ikke å plage noen. Det er lurt, og ikke lurt. Min entusiasme er ekstatisk, ustoppelig - jeg gjør ingenting annet. Freestyle gjør at livet er en dans på roser selv om rosene har torner, som nå. Freestyle er helseswingende bra for to gamlinger som Brakar og meg, og ikveld lover jeg å bli med Brakar på fellestrening i Askim. Vi to skal ta trolldansen vår - og simsalabim, så ble vi "friske" igjen