Shila er en ung, søt mellomschnauzer, hun var hos oss 1 ukes tid. Fint å observere hvor naturlig hun gled inn i vår familie og hvor vennlige alle var. Kanskje Shila rett og slett syntes at Brakar og Proffen var to skikkelig bra karer? Hun opplevde vårt hundeparadis her på Skogly med frihet i hage og skog, rutiner og lek, trening og kos. Ask og Sarabi derimot, var ikke like gledestrålende over Shilas besøk. Ask satte seg straks i respekt ved bruk av klør og tenner, før han kunne gå over til å bli kul og suveren.
Så da ble Shila trent til kontakt mens Ask fikk hjelpe til. Ask har også strategi om å klatre raskt opp i høye trær hvis det trengs. (Hei, hei, Knerten!) Sarabi prøver å late som hun er en tiger som kan spise hvem som helst på et blunk og jeg for min del tusler stort sett rundt i skogen med Brakar, Proffen og Ask, med en kopp til blåbær, spikkekniv og en trefigur. Jeg prøver å hvile, og spikking er god terapi og virker mot uro og mye annet. Den aller beste terapien er selvsagt samværet med hundene hver eneste dag. Ingen annen treningsform eller "hjelp" kan slå den gleden og den treningen de sørger for. Men i morgen skal jeg til osteopat og jeg skal fortsette med akupunktur, for jeg har forferdelige og kroniske smerter i rygg og nakke. Det tar veldig mye energi, det blir lite kraft igjen til annet. Håper Brakar igjen vil motivere meg til å trene freestyle videre framover, slik han alltid gjør.
Freestyletrening holder meg oppegående og glad. Glad nok. Selvom den også bringer fram smerter. Ingenting er bare bra, eller bare dårlig. Sånn er livet altså - kontrastfylt. Helgen 15.-16. september skal jeg være observatør på freestylekurset med
Richard Curtis, arrangert av
NFF Det gleder jeg meg veldig til, jeg vet det vil gi oss ny inspirasjon. Han har mye glede og humor i sin freestyle. Det liker jeg godt.
Shila er en ung, søt mellomschnauzer, hun var hos oss 1 ukes tid. Fint å observere hvor naturlig hun gled inn i vår familie og hvor vennlige alle var. Kanskje Shila rett og slett syntes at Brakar og Proffen var to skikkelig bra karer? Hun opplevde vårt hundeparadis her på Skogly med frihet i hage og skog, rutiner og lek, trening og kos. Ask og Sarabi derimot, var ikke like gledestrålende over Shilas besøk. Ask satte seg straks i respekt ved bruk av klør og tenner, før han kunne gå over til å bli kul og suveren. 
Så da ble Shila trent til kontakt mens Ask fikk hjelpe til. Ask har også strategi om å klatre raskt opp i høye trær hvis det trengs. (Hei, hei, Knerten!) Sarabi prøver å late som hun er en tiger som kan spise hvem som helst på et blunk og jeg for min del tusler stort sett rundt i skogen med Brakar, Proffen og Ask, med en kopp til blåbær, spikkekniv og en trefigur. Jeg prøver å hvile, og spikking er god terapi og virker mot uro og mye annet. Den aller beste terapien er selvsagt samværet med hundene hver eneste dag. Ingen annen treningsform eller "hjelp" kan slå den gleden og den treningen de sørger for. Men i morgen skal jeg til osteopat og jeg skal fortsette med akupunktur, for jeg har forferdelige og kroniske smerter i rygg og nakke. Det tar veldig mye energi, det blir lite kraft igjen til annet. Håper Brakar igjen vil motivere meg til å trene freestyle videre framover, slik han alltid gjør. 
Freestyletrening holder meg oppegående og glad. Glad nok. Selvom den også bringer fram smerter. Ingenting er bare bra, eller bare dårlig. Sånn er livet altså - kontrastfylt. Helgen 15.-16. september skal jeg være observatør på freestylekurset med Richard Curtis, arrangert av NFF Det gleder jeg meg veldig til, jeg vet det vil gi oss ny inspirasjon. Han har mye glede og humor i sin freestyle. Det liker jeg godt.
Søt hund, denne Shila :-)
ReplyDeleteTenker gutta koste seg med damebesøk ja :-)
Alltid fascinerende dette å se dynamikken i en gruppe når et nytt individ dukker opp.
Da sees vi på fristil kurs med RC!
Skal observere jeg og!
Jeg får ta med den gode stolen så jeg både kan sitte og ligge når det trengs. Ikke rart det kan være moro å observere observatørene :-)
Klem Renate