Moro..

Jeg må trå varsomt. Mye moro med hund skjer vår/sommer, balansegangen mellom MS-forverring og MS-mestring er hårfin. Jeg har dårligere utholdenhet, kraft og styrke nå enn for få måneder siden, og jeg frykter at dette er motorveien rett i dass, eller rett i rullestolen uten at jeg har tenkt å gi meg av den grunn. Det var både inspirerende og deprimerende å være på Simon Woodhouse sitt kurs i dans og bevegelse på mandag. Inspirerende og se på flinke freestyledamer fra NFF som danset, svettet, strevde, vrikket, tråkket og sparket til rytmer fra salsa, hip hop, carneval, vals, riverdance, samba og filmmusikk. Her er mange fine trinn å bruke til freestyle med hund, for de som får med seg bena. Det gjør altså ikke jeg pr. idag, derfor var det også en litt deprimerende selverkjennelse. (Jeg elsker å danse!) Men hvem vet, mirakler kan skje senere! (sa hun håpefullt). Uansett fikk jeg nye ideer og ny inspirasjon til å lage spennende program med hund. Håper freestyleforeningen får booket fellestimer med den godeste Simon i sommer. For min del trengs innspill til å lage en annerledes koreografi enn det jeg har gjort med Brakar hittil, noe med fører mer sittende i ro, eller krabbende rundt på gulvet - det går jo fint, hehe! Dette er absolutt mulig i freestyle - det er derfor denne hundsporten er så fantastisk - intet problem å få til en fin "dans" mens fører sitter på en stol og hunden er aktiv. Det er tross alt hunden som skal være "stjerna"! Utfordringen min er bare at når bena svikter, så har det sammenheng med resten av kroppen, alt går tregt å få til. Vel, jeg får være happy enn så lenge - prøver i alle fall hardt og noe av det artigste jeg vet i tillegg til å trene freestyle selv, er å lære bort det jeg kan til andre. Jeg er igang med freestylekurs i Trøgstad nå, og har noen ivrige damer på kurs - håper vi herved får flere swingende svanser i vårt distrikt. Disse trivelige damer og hunder er i alle fall min høyeste prioritet nå - yihaa!