Vonde gode tider

Sist helg var ikke vi, men mange andre mennesker og hunder på Vikingskipet. Ifjor var vi der. Da gjorde Brakar og jeg vår siste store freestyleoppvisning. Det var en særdeles god opplevelse. Jeg glemmer aldri hans intense fokus mot oppgaven og hvor stolt jeg var over hans iver og glede ute på gulvet. At det skulle være Brakar som ble invitert ut på den store arenaen for å danse for NKK var vel bare rett og rimelig? Idag titter jeg på filmen derifra, smiler, snufser og minnes gode og vonde tider med Brakar. Han ligger her i sofaen nå og er langtfra like kjekk. Men vi står han av enda. Selv er jeg for øyeblikket passiv i rullestol etter en liten operasjon. Khan svimer rundt meg og lurer på hvorfor jeg krabber opp og ned trappene. Vi er inne i en kjedelig fase med rehabilitering, rekonvalesens og reflektering. Proffen har dessuten fått sine betente mandler fjernet idag. Det gikk bra og vår lille venn skal slippe å plages over hoste og pustevansker mer. Han synes synd på seg selv, og ser usedvanlig søt og vakker ut. Ja livet, det er både vonde og gode tider det.