Bra sterk kar

Brakar lå urørlig fra benet ble gipset kl. 09 igår, til kl. 12 idag. Fire uker med benet i gips. Vi lagde en fin plass på kjøkkenet hvor han liker seg. Der har han ligget stille - en skadeskutt Konge, helt til nå. Jeg var oppe flere ganger i natt - "jeg synes jeg kanskje hørte at han rørte på seg". Han sov. Vondt å se han så elendig, jeg gjør meg mine tanker, men benbruddet har god prognose, så jeg får bare "være i det". Brakar er sterk. Da får jeg være det samme. Han er stor og snill, bombastisk og vakker. Sterk og pysete på en gang. Mitt Alt. Stakarn ble utsatt for stor belastning et par ganger da vi måtte til veterinær, for i bil vil han ikke mer. Å passere ganger og trapper på tre ben var heller ikke enkelt, men han mobiliserte mot og styrke og kastet seg uti det, typisk Brakar. Stolt av han er jeg, nemlig. Synd på han er det, nemlig.

Det kjennes iblant som
var tunga mi
revet ut, som
gjorde det vondt i
et skrumpent arr
inne i mørket i munnen.

Men nettopp da -
når rå lyd bryter
hjelpesløst
gjennom strupen -
kjenner jeg at det er håp:
Et stumt språk,
en vår av innerlighet,
skyter knopper under huden
i hendene mine.

(H. Børli)