Fot i fristil

Etter det fantastiske NM-arrangementet og etter en så spennende opplevelse som det var å dømme Nordisk Mesterskap i freestyle, sitter jeg her med sterke følelser i halsen og en opphovnet fot, sammen med Brakar. Han har også en opphovnet fot - og kanskje også "følelser i halsen"? Han har vært ekstremt urolig igår og i natt og i dag.. huff.. alltid like vi? Benet plager han nok litt og han er av og til vell streng mot Khan. Heldigvis blir vi begge nådeløst aktivisert og holdt i ånde av nettopp Khan, sjekk film.
Sjekk også bloggen til Helle den dyktige danske dommeren, og sjekk Per Öster's flotte NM-bilder her. Jeg kjenner at bilder og oppmuntringer av andre freestyleutøvere gir snev av motivasjon for videre freestyletrening - vi har hatt en lang pause og i tillegg er vintertrening en kald affære. Etter 35 år med hund, med både 50 år og sykdom i kroppen, kjenner jeg at både mine krefter og mitt initiativ er synkende. Huff huff. Hvordan dette året skal bli aner ingen, men jeg har noen ønsker for 2009; at flere norske hundeeiere blir aktive i freestyle slik at ikke alle initiativtagere går lei rett før freestyle entrer porten til offentlig godkjenning. Jeg tror det vil skje positive endringer dette året. Så ønsker jeg inderlig at Khan og jeg makter å konkurrere freestyle (fins det en hundegal koreograf i nærheten, ta kontakt snarest!) - i tillegg til at jeg for alltid vil ønske å påvirke utviklingen av freestyle i Norge ved å være dommer. Ooo, måtte jeg også orke og fortsatt ta initiativ og delta på fellestreninger! Det var dårlig frammøte på treninger i fjor, noe som virket usedvanlig demotiverende. Jeg håper på å reise til Sverige/Danmark for å lære enda mer av våre erfarne freestylenaboer som faktisk har opptil 50 ekvipasjer påmeldt konkurranser + stappfulle freestylekurs! Hadde vært spesielt gøy å titte nærmere på freestyle i Danmark, hvor vi henter vårt nye regelverk. NM i Danmark, november d.å. vil kanskje komme fortere enn vi norske kan klare? Herved er vi utfordret. Heia, Norge!