Freestylemesterskapet

Igår gikk det første Nordiske Mesterskap i freestyle av stabelen på MyDog i Gøteborg. Jeg var invitert som èn av tre dommere, og idag sitter jeg her med hjerne og hjerte fyllt opp med freestyleekvipasjer. Dagen etter å ha vært en del av noe veldig moro og spennende pleier aldri å være moro, så idag er jeg sliten, med mange tanker og følelser å stri med. Det er nettopp det jeg liker med freestyle på høyt nivå; en blir berørt. Samarbeidet mellom hunder og førere er intenst. Når finske Sini Eriksson og Sonic, en liten ball av en sheltie kom på teppet, begynte jeg å fryse, håret reiste seg, hjertet dunket og tårer truer med å dytte selvkontroll til side. Hun skilte seg ut - en verdig vinner! Freestyle er også latter og moro, og i noen herlige øyeblikk truet latter med å ta overhånd. ALLE hundene var STJERNER - utrolig flotte hunder og førere, alle! Det var ingen enkel sak å dømme, holde hodet kaldt og ha fokus mot kriterier. Nivået var høyt, nyansene små på poengskalaen og vi hadde fått retningslinjer å følge. Jeg merket meg god sportsånd og stor tapperhet der hvor uventete ting skjedde, dyktige proffe ekvipasjer taklet det meste tydeligvis, og jeg er meget imponert. Det er mange brikker som skal på plass under et stort freestylearrangement. Nydelige Lilja Fredrikson skriver "I livets lopp finns det inget målsnöre. De snören vi passerar är starten till ett nytt lopp". Med en slik innstilling er det ikke rart hun er i den svenske freestyletoppen i alder av 19 år! Snart er hun og GOa i farta påny, med sine spenstige sprang. Linda Laikre med lille Holly hadde et strålende morsomt og originalt program som vanlig! Danske Emmy Simonsen og Whisper viste et annerledes og vell gjennomført program til musikk fra "Olsenbanden". Frida og Alice + Emma og Csar vekker spesielt sterke følelser både i meg og i sitt store publikum. Med sine to fantastiske hunder har de vært gjennom "alt". De er vinnere uansett om de er på eller av pallen. Det er vemodig når en fantastisk epoke i livet går mot slutt, men når en dør lukkes, åpnes en annen - det får vi huske. Jeg kjenner igjen deres situasjon i mitt forhold med Brakar som også er en hund som har satt dype poteavtrykk ved min side, på mange arenaer, selv to ganger på konkurranse på My Dog. Yngre, friske hunder og eiere kommer på banen og overraskende momenter gir publikum nye opplevelser. Men ingen glemmer de som gikk foran. Selv har jeg enda mange tanker jeg må fremkalle fra dette første NM i freestyle. Men altså en flott finsk vinner, sjarmerende dansk 2.plass og rørende vakker svensk 3. plass (med samme poengsum). Også knepen finsk lagseier (lagets resultater baserer seg på de tre beste ekvipasjene fra deltagende land. Hvis en hadde regnet med alle fire deltagere ville Sverige ha vunnet.) GRATULERER ALLE! Jeg håper det blir norske deltagere under neste Nordiske Mesterskap, i Danmark. Selv lover jeg å plukke opp freestyletreningen SNART. Enn så lenge sitter jeg stille her og ser på sola som skinner over tretoppene mens freden senker seg over meg og mine hunder - mine helt egne stjerner. Hverdagen har innhentet oss etter juletid og rehabilitering. Brakar er fortsatt under restituering mens jeg klarer meg brukbart selvom jeg er sliten. Bilder og filmer fra NM vil etterhvert legges ut på nett/You Tube, garantert til stor inspirasjon og glede for oss alle.