Snørekjøringa si

Snø og hund kan være veldig moro. Tenk, at jeg ikke har gjort dette på så veldig mange år, og selv om det ikke var jeg som hang bak Khan i tauet idag, så følte jeg stolthet over at min eplekjekke hund var såå flink til å løpe foran, til å trekke, til å lytte, til å vente, til å kose seg og faktisk springe framover vekk fra meg! Dessuten kan jeg så absolutt glede meg over andres gledesutbrudd. Moro! Jeg holdt mye på med snørekjøring for ehhh – 30-40 år siden - HAHA! Og i dag, med temperatur på minus 6 – så var det perfekte forhold for skitur Tosebygda rundt. Eva, vår spreke hundevenninne og gjest hadde både ski og stål i bein og armer, må vite, og selv har jeg jo el.scooter, så her fins utstyr for ethvert behov. For jeg må ut, bare må ut. Til vanlig, når Khan får selen på og vi drar av sted ”på vår måte”, kan jeg styre hvor mye han skal trekke, og hvor han skal gå, kun med ord. Fantastisk. Og det beste er at han traver. Og at han sitter på kommando ved behov. Et geni.. På denne måten har han fått daglige joggeturer som aldri før, og det kjennes som om våre hverdager er blitt tilført noe som vi har savnet lenge. Og så flink som han er til å gå foran, var det i dag fristende å la han trekke Eva litt på ski. Du store for en artig opplevelse vi fikk, med enkel mestring og stor glede. Ja, Eva inspirerer meg alltid med sin trillende latter, og både Knerten, Khan og vi to delte gleden over å være ute sammen - gøy på landet! Det ble Khan som bestemte farten i dag og Eva måtte tilpasse seg så godt hun kunne – noe hun klarte med glans, for ikke å si med stil. Denne lille filmsnutten er for meg et perfekt eksempel på hvor mye moro vi kan ha ved å tenke alternativt i forhold til hva vi vanligvis driver med av hundeaktiviteter. Enkel moro. Det er som sagt maaange år siden jeg snørekjørte med min golden retriever, så lykkelig, så lykkelig og det er 20-30 år siden jeg red omkring og var indianer eller snørekjørte med hest mens min hund sprang ved siden av. I dag tenker jeg på å skaffe meg en "springer" til el.scooteren min! Haha – el.scooter lissom, men sånn er det bare.

Det som har fungert best for joggingen til Khan og meg hittil, er at han springer foran inntil kanten på skogsbilveiene. Jeg bruker en to-tre meters strikkline som jeg holder i venstre hånd. Khan synes visst at denne joggingen er en passende intens og artig treningsform, siden han ellers ikke får tatt seg så mye ut. Så er det mitt ansvar å passe på at han ikke blir for varm eller stresset. Jeg gir meg før han vil gi seg, jeg kjører litt saktere enn han selv ønsker å løpe og jeg vurderer å kjøpe potesokker. Jeg synes vi mestrer dette sånn akkurat passe. Til sommeren skal vi se om vi kan få kombinert scooterkjøring med svømming, det tror jeg vil være ideelt for Khan slik at han får kjølt seg ned – han har nemlig oppdaget gleden ved vann! Jeg gjør et poeng av at han skal springe på myk grunn og ikke i varme, heller ikke på farlige steder. Dette er ikke noe problem nå i januar, her er det kuldegrader så det holder, stille og rolig, myk snø og i dag var det skikkelig deilig å være ut på tur. Særlig fordi jeg ikke ble så sliten, mens Khan, han ble litt sliten, og Eva og Knerten ble slitne, men alle er veldig, veldig glade! Ja, det var snø-rekjøringa si det, tenker jeg. Takk for besøket, takk for underholdninga og takk for latteren!