I går var min gode venninne og skuespiller Mami hos meg. Hun hjalp meg å trene bevegelser og detaljer i ny koreografi på en herlig nyklippet plen i skogkanten. Jeg får ikke mitt høyre bein til å samarbeide pga parese, så det er viktig å finne en måte å gå på som jeg klarer likevel. Som vanlig vil Ask være med når musikken kommer på.
Han er en sann plage som instendig ber om å bli trent :o) Jeg belønner han for å sitte rolig på stubben - det går bra selvom det kan bli litt vel mye å tenke på for meg, på en gang. Og det blir litt vokting av godbiter som ligger på et bord like ved - Brakar vil ikke dele med Ask, han vil ha alle selv. (Grådig!) Idag har det vært mest jobbing uten Brakar. Som alltid, riktig bruk av armer og hender er veldig viktig i forhold til "dansen" og jeg prøver å bevege meg på en bestemt måte i henhold til tema. Denne låta er spesiell og krever mye jobbing uten hunder. Både Ellen og jeg har lært utrolig mye av å jobbe seriøst med freestyle på denne måten. (Dette er en ny pardans). Vi blir veldig bevisste på hva som virkelig betyr noe - det er slett ikke bare om å gjøre at hunden gjør flest mulige "triks" - så langt der ifra! Og det er ikke om å gjøre og alltid være elegant heller heldigvis. Det som er sikkert, er at når man lager en koreografi må man gå inn i musikken og temaet, man må faktisk ikke SPILLE en rolle, men tvert imot BLI en del av temaet - vel og merke om en klarer. Det er dette som krever innsats, det er dette som er utfordrende og moro. Våger man ikke å leke, slå ut håret og gi av seg selv, kommer man til kort i freestyle - det er tydelig når man lykkes og når man føler og uttrykker for mange begrensninger. Man skal skape en helhet og det er viktig å tilpasse alle bevegelser (og posisjoner) til musikkens form og stil. Vi har alt fått oppdrag for å vise fram denne dansen, og siden vi skal på tre ukers ferie i juli er det ikke for mange treningsmuligheter... Men det er mye "generaliseringsarbeid" vi kan gjøre med hver vår hund. Og så er det om å gjøre å bli enige om koreografien - det er så mange muligheter og ingen selvfølge og klart tenke seg hva som blir best på alle måter for alle fire!! Jobben blir å utnytte vår kapasitet og styrke maksimalt, være glad for det vi får til, gi alt - rett og slett gjøre vårt beste og så håpe at det "holder" for litt underholdning . Sammen er vi nemlig fortsatt "the Dream Team" - ikke kjerringa med staven selvom det muuuligens kan se sånn ut.
I går var min gode venninne og skuespiller Mami hos meg. Hun hjalp meg å trene bevegelser og detaljer i ny koreografi på en herlig nyklippet plen i skogkanten. Jeg får ikke mitt høyre bein til å samarbeide pga parese, så det er viktig å finne en måte å gå på som jeg klarer likevel. Som vanlig vil Ask være med når musikken kommer på. 
Han er en sann plage som instendig ber om å bli trent :o) Jeg belønner han for å sitte rolig på stubben - det går bra selvom det kan bli litt vel mye å tenke på for meg, på en gang. Og det blir litt vokting av godbiter som ligger på et bord like ved - Brakar vil ikke dele med Ask, han vil ha alle selv. (Grådig!) Idag har det vært mest jobbing uten Brakar. Som alltid, riktig bruk av armer og hender er veldig viktig i forhold til "dansen" og jeg prøver å bevege meg på en bestemt måte i henhold til tema. Denne låta er spesiell og krever mye jobbing uten hunder. Både Ellen og jeg har lært utrolig mye av å jobbe seriøst med freestyle på denne måten. (Dette er en ny pardans). Vi blir veldig bevisste på hva som virkelig betyr noe - det er slett ikke bare om å gjøre at hunden gjør flest mulige "triks" - så langt der ifra! Og det er ikke om å gjøre og alltid være elegant heller heldigvis. Det som er sikkert, er at når man lager en koreografi må man gå inn i musikken og temaet, man må faktisk ikke SPILLE en rolle, men tvert imot BLI en del av temaet - vel og merke om en klarer. Det er dette som krever innsats, det er dette som er utfordrende og moro. Våger man ikke å leke, slå ut håret og gi av seg selv, kommer man til kort i freestyle - det er tydelig når man lykkes og når man føler og uttrykker for mange begrensninger. Man skal skape en helhet og det er viktig å tilpasse alle bevegelser (og posisjoner) til musikkens form og stil. Vi har alt fått oppdrag for å vise fram denne dansen, og siden vi skal på tre ukers ferie i juli er det ikke for mange treningsmuligheter... Men det er mye "generaliseringsarbeid" vi kan gjøre med hver vår hund. Og så er det om å gjøre å bli enige om koreografien - det er så mange muligheter og ingen selvfølge og klart tenke seg hva som blir best på alle måter for alle fire!! Jobben blir å utnytte vår kapasitet og styrke maksimalt, være glad for det vi får til, gi alt - rett og slett gjøre vårt beste og så håpe at det "holder" for litt underholdning . Sammen er vi nemlig fortsatt "the Dream Team" - ikke kjerringa med staven selvom det muuuligens kan se sånn ut.
Godt å se at folk her til lands holder seg i form :)
ReplyDelete