Også i kveld
roper det bakom skogene.
Også i kveld
ligger noe våkent
og stirrer.
Jeg kan ikke nevne navn
på navnløst
- jeg har ikke de signedes munn –
men også i kveld
skinner det bakom skogene
i skjær av blod og fiol.
Alt det ensomt-vakre,
det heimløse
som ber om bolig
i mitt sinn,
i min sang.
Jeg hvisker i vinden
med lepper besmittet
av døde ord:
- Forlat oss vår skyld!
Jeg eier ikke et fredet sted i min sjel.......
Det var utrolig mange småting for "vertinnen" å ta tak i før, under og etterpå. Hun var nødt å brette opp armene - lederskap er ikke dovenskap!! Kurset ble forøvrig proffesjonelt gjennomført av de to erfarne, flinke instruktørene med usedvanlig lydige og tålmodige hunder...
Freestyleengasjementet måtte for Ellen og min del fortsette i fire heite, strevsomme marerittaktige og litt morsomme dager med TV-opptak. Det vi har vært med på var ganske sprøtt og ga oss en anderledes freestyleerfaring. Spennende hvordan det blir på TV - det var særdeles vanskelige forhold og nærmest en håpløs oppgave å få. Det var dessuten altfor varmt for hundene. Umiddelbart etter disse tøffe dagene var det siste innspurt med freestylekurs på Raufoss i 30 VARME grader. Jeg forstår ikke hva som gjør at en klarer å skjære igjennom alle kroppslige hindringer og rett og slett ha det gøy uansett? Er det freestyle? Er det hundene og deltagerne? Er det Brakar? Er det summen av alt? Jeg fikk overnatte hos min råtøffe venn Anki som har Alaskan Huskies - absolutt fantastiske hunder sett med mine øyne. En potensiell dansepartner? Eller best egnet til å trekke sleder..... hmm.
Jeg føler jeg har danset fra meg for noen dager, armene er støle fra å prøve å være elegante, beina skjelver fra å gå mye, kroppen kaldsvetter fra å takle varmen og hodet forsøker febrilsk å ikke tenke på neste freestylekurs, neste trening.. Vi har nemlig nytt parprogram på gang og det skal bli moro! Men også i kveld roper det bakom skogene..... Og nå, 4 dager på Sunnaas.
Alltid
ReplyDeleteAlltid
noe som roper,
alltid
våken,
alltid
et rastløst sinn,
en sterk vilje,
alltid
ensom,
alltid
smerte.
Låne stemme
til ropet,
til den som våker
til det rastløse sinn og den sterke vilje,
til ensomheten og til smerten.
Alltid
når hjertet brenner.
Seende går med hvit stokk,
ikke for å finne veien, men slå seg frem.
Alltid
når hørende hører,
men ikke de tause skrik.
Alltid
når sjelen våker
og viljen vil
mer enn kroppen noensinne kan klare
så strekker vi oss langt
utover begrensningene
og hvisker stille
”kom inn om du tørr”
Alltid