etter bra kurs

Det vanskeligste er å holde ut med seg selv. Holde ut med seg selv og bære over når det lukter sure strømper av din sjel. (H.Børli)

Blanda følelser

Idag er det regn på mange måter. Men først må det sies at joda, Khan og Proffen er fornøyde, de får turer og trening etter beste evne. De er unge og aktive, med mye moro i vente. Khan er vel kanskje i rute med freestyleøvelsene og vi har fått opp farta litt. Proffen og Per Ole har kommet i gang igjen med agilitytrening og jeg har "giddi" å lære Proffen rulle rundt - han er såå søt! Med Brakar er det derimot litt stusselig. Kongen ligger i sofaen, under kjøkkenbordet, i gangen, på terrassen eller han rusler noen minutter i haven for seg selv. Rett som det er får han løpe i skogen eller på jordet sammen med Khan - det er vitamininnsprøytning. Han vil trene så snart jeg beveger meg, men uten at han klarer å se eller høre meg ordentlig. Mat, mat tenker han, for grådighet har han fortsatt, dog uten evnen til å utnytte den lysten til noe konstruktivt. Kroppen henger ikke med på det hodet vil. Vil, vil, vil ikke, han vil ikke være med i bil og har derfor ikke opplevd noe annet enn nærmiljøet siden juli. Han vil av og til ikke inn, ikke ut - fobien ligger og trykker. Pensjonisttilværelsen kom fort og brutalt, det ble som å slå av en bryter. Ferdig lissom. Jeg kjenner at tårene presser på i sorg over det som ikke lenger er, over at han ikke orker mer. Men, utrolig hvor mye moro jeg har opplevd med Brakar. Han har vært så utrolig tilstede, så flink! Han er fortsatt veldig tilstede selvom jeg har mistet han litt. Han er ved min side dagen lang! På denne tiden i fjor var jeg ivrig opptatt med å trene freestyle til Dovregubbens hall (linket på siden i bloggen). Vi ble invitert av NKK til å danse i Vikingskipet i tillegg til at vi også fikk vist programmet både i offisiell og uoffisiell konkurranse. Tenk så gøy vi har hatt det med alt dette, Brakar og jeg, heldig - heldig - heldig! I 2006 hadde jeg et delvis koreografert - delvis improvisert program til en spansk låt, Spanish cani. Carolyn Scott mente at denne passet til Brakar's kontakt, intensitet og stolte holdning - som vi jo jobbet med og forsterket i årevis.. På denne videoen som jeg fant i en haug av filmer må jeg si meg enig - Brakar er super. Jeg er også enig med de som måtte mene at den tobente del av ekvipasjen nok hadde mye å trene på før dette kunne bli "a winner program" - tenker på min bruk av armer og overganger, ikke veldig flott her men så var jo dette trening og trening gjør man for å bli bedre, sant? Freestyle dreier seg ikke bare om hundetrening! Mens jeg tittet på Brakarfilmer fikk jeg blanda følelser. Tidligere har jeg brukt fortellingen om han som så på at svigermor kjørte den nye bilen hans utfor et stup som eksempel på blanda følelser. For min del er å se på video av treninger, oppvisninger, TV-opptredener og konkurranser med flotte Brakar eksempel på blanda følelser...

Ryggetrening

Sykdom i heimen - lite trening. Legger ut et par videokutt som viser varianter av samme tema; bakpartskontroll og rygging inklusiv litt apportering. Syns Khan er ganske flink så ung og med få repetisjoner av momentene. Ellers leter jeg etter gode forsterkere fortsatt. Jeg vil helst leke, det vil han òg. Han jobber for godbit men blir ikke så kjapp da. Han er flink til å ta den, holde og slippe. Drakamp i tau (se forrige blogg) + klumpete ball som spretter i alle retninger er klare vinnere foreløpig. Men balanseringens kunst er vanskelig - han kan bli gira og vippe fra treging til tulling på en-to-tre. Er den aktuelle ballen en god forsterker eller bare en god leke? Forskjellen på en forsterker og en "belønning" er stor. Sørger godbiten for at atferden gjentas så kan den være en god forsterker. Skjer ikke dette, så kan det hende den bare er - god. Jeg har laget en treningslogg som jeg skal ta i bruk - snart :o) Glimtene i videoene er "typisk tulletrening" just for fun - men også deadly serious ;o)

Slalåmtrening

Khan og jeg trener her fire slalåmvarianter; vi går begge vanlig slalåm forover, åttetall, så rygger vi begge og til slutt rygger jeg mens Khan går forover. (Det fins flere, som for eks. sidelengsbevegelser og slalåm med bruk av gjenstand.) Jeg hadde spesielt to kriterier som hovedfokus for økta og det er at både Khan og jeg må få med oss beina mer flytende. Jeg må klare å løfte beina så Khan enkelt kan passere, det er ikke så enkelt som det ser ut til pga min MS/parecer. Det er vanskelig for meg å holde balansen og samtidig kontrollere Khan's bevegelser når jeg går bakover!! Selv synes jeg at vi klarte det ganske bra nå (takk, favorittforsterker;), men vi har et godt stykke igjen til vi er flytende.

Høsthunder

Hva kan vi gjøre når vi ikke orker å trene? Jo, vi kan springe på jordet, kjære vene! Brakar etter og Khan er først, men Brakar er sterkest, ja Brakar er størst. Khan springer fortest, men Brakar er taktisk så Khan blir fanget, overrumplet faktisk. De danser sin dans i samspill og flyt, de er helt proffe, det er ikke skryt. Brakar er gammel og stiv i beina, men kaster seg fram; hvor blei'n a? Khan er kjapp og litt overmodig, at Brakar følger er ganske snodig. Så tusler de side om side, to gode kamerater, det kan ingen bestride.
"Med årene og alderen blir gleden langsom støl av seg. Stavrer tungføtt omkring og leiter etter en strime smil inni skyggen av alle sorgene." H.Børli

Gøy med barn og hunder

Det var moro å være dommer av Barn og hund på stevne i Askim idag. På bildet har jeg plukket ut de fire beste barna som viser hundene for meg en gang til; staffordshire bullterrier, papillon, sheltie og collie. Det endte med at jeg snudde rekkefølgen og collien vant. Fliinke barna! Det så ut til å være et vellykket arrangement i IØHK. Vi hadde det ganske gøy, veldig hyggelig og utrolig slitsomt. Og er det gøy, så er det verdt det at my back is killing me etterpå. Og lille briardvalp Willy til Siri Guldseth ble dagens BIS-valp, noe jeg synes var artig og velfortjent, siden han ser ut til å være en veldig god gutt med en svært så flink og positiv eier.

Det som også var veldig moro idag, var at Per Ole fortsatte treningen av å ligge-på-rygg med Proffen, som jeg såvidt startet på i går. Og lille Proffen, som også er en god gutt, ja han lærte å kaste seg ned og rundt på en-to-tre. Bare etter få shapingøkter forstod han hva jeg ville ha. Noen få kjappe klikk av små bevegelser over mot siden, gradvis mer og mer, og til slutt helt rundt, og så repeterte han. Kan sette på ord alt faktisk. Det var moro, siden det er lenge siden jeg har trent med han. Men fra nå av tenker jeg P.O. vil være mer motivert for trening av denne usedvanlig kjappe lille vennen! Jeg har for tiden mer enn nok med to terver! Og som alltid når hunder trenes er Ask vår hovedoppsynsmann og hovedforstyrrer. Som om vi bryr oss!

GØY med tre hunder