Enda godt at Khan kan

Vi feiret St.hans ved Furuberget idag. Det regnet og var ganske så guffent, men Per Ole tryllet fram en svær presenning som holdt alle de spreke og positive Tosebygdingene tørre. Godt jobba synes jeg. Han og jeg klarte også å ha en liten oppvisning hvor P.O. er stand-in for Brakar. (Ganske moro..) Og kan ikke Brakar så kan også khan; han viste sitt lille freestylerepertoar med finfin fokus til tross for en ponni og små og store publikumere. Khan takler visst det meste bortsett fra fotballsparkende, løpende mennesker, da blir det vanskelig med selvkontrollen. Og han fikk ligge i første rekke når gjengen skulle fotograferes, for en som er så vakker, er nok det en selvfølge;o) Make the dog a star gjelder vel i alle sammenhenger? Ja, det var en trivelig liten happening. Ellers er humøret mitt varierende med latter og gråt som naturlig del av hverdagen. Jeg er i alle fall glad for at Brakar er her hos meg, sammen med oss, og at han idag var riktig så pigg på tur i skogen. Jeg går mye med Brakar og Proffen alene, for Khan maser etter Brakar hele tiden, og vi blir litt lei av han. Så det med å ha flere hunder som skal trenes og tures, det er neimen ikke helt enkelt. Jeg tenker jeg må skrive litt om det igjen, en vakker dag.