I farta

Idag sprang Khan og jeg ut av skogen og dro avgårde på freestyletrening i Spydeberg Ridehus. Vi er en gjeng swingende damer som synes tia der går veldig fort! Den første timen gikk med til fritrening, den siste til filming. Greit å feste sine famlende steg til film, så vi kan le litt, diskutere og komme med innspill når vi ser på det hele sammen senere. Jeg for min del sliter fortsatt med mangelfull kraft og energi, men er absolutt fornøyd med de få øktene jeg kjører med Khan - han er en god gutt og flinKhan. Jeg klarer stort sett og følge en treningsplan, men er veldig spontan av natur og har lett for å fange små biter av morsom atferd i utide. Jeg er nemlig en kløpper i å se biter av atferd, og shaping er og blir moro for meg! Men jeg vil ha ytterligere progresjon på noen utvalgte øvelser som vi er godt igang med, og trenger å passe på kriteriene, ikke slurve. Dessuten må jeg stadig minne meg selv på betydningen av omvendtlokking og godbitenes plassering. Og jeg må ikke glemme å leke, jeg har lett for å "glemme" det fordi det akkurat er litt for slitsomt for meg. Men jeg er veldig flink til å koseKhan


"Værsågod"

Møte

Det var en gang et dikt
og en mikroprosessor
som møttes på en vei.
Jeg skal til menneskenes hjerte,
sa diktet, hvor skal du?
Jeg vet ikke, sa mikroprosessoren,
men jeg må skynde meg videre.
(Sidsel Mørch)

(foto Hund & Fritid)

Leke, løpe, leke, løpe

Det var en vakker dag i går. I går var det på tide med årets (og aller) første SVØMMETUR for Khan. Øyern er kald og isflakene ligger tykke både her og der, men jeg skal si gutta koste seg himmelsk i vannkanten. Khan gjør absolutt alt som Brakar gjør; han så Brakar tusle rundt i vannet, så da måtte han òg. Men han trodde han kunne GÅ PÅ vann og ble en smule overrasket når det sa plopp og han måtte svømme. Forresten kjekt å ha hundeføner som raskt gjør våt hund til tørr hund etter kalde bad. Brakar nyter helt tydelig beundringen fra den yngre og viser vei i vann eller terreng. Khan ser alltid etter hvor kong Brakar er - de er et herlig, samspilt team. Jeg lar dem holde på, jeg lar dem leke, løpe, leke, løpe - det er fantastisk å se hvordan de bruker sitt kroppsspråk. Brakar er tålmodig og helt super, Khan er tøff, og lager ingen lyder selvom (jeg synes) det går hardt for seg til tider. Han liker det vel da, de er enige og har lært bitehemninger må vite. Men det er viktig å stoppe dem innimellom - sørge for et par minutters legge seg eller vær her for unge Khan før han får fri påny. Jeg lar han gå ved min side en liten strekning, uten bånd selvsagt - det klarer han selvom Brakar og Proffen er store fristelser - "flinkhan". Hundene freser gjennom den lille skogen vi går i hver dag, side om side. Rørende egentlig. Brakar lar Khan løpe først noen ganger, eller noen ganger tror jeg at Brakar er tregest. Han begynner nok å bli litt tyngre i kroppen, i sitt 10. år. Ikke det at jeg ser det, men jo... kanskje. Khan er ingen treging, han er fresk og spenstig, selvom han også er valpete og klumsete, snart 6 mnd. gammel. Ung. Gammel. Ung. Hva er gammel, hva er ung? Er det hvordan man føler seg? Ikke bare. Trist å føle seg ung hvis kroppen ikke er med, eller føle seg gammel med sprek kropp. Vi var på fest på lokalet i går. Der var det mange gamle med spreke kropper som danset, lo, drakk og hadde det gøy. Ikke så spesielt det, men det spesielle er at mange var mellom 70-90 år (!!) og de danset med mer glød enn mange unge jeg kjenner - for en befriende morsom gjeng! Ganske avslørende at jeg følte meg vell sammen med denne gjengen, ehem. Men, så nærmer jeg meg 50 og har vel funnet mine...

Det finnes

Det finnes stunder
da alle ord er grå
da sorga er et høstsyn:
et vissent sevblad frøsi fast
i isen på ei å.

Det finnes stunder
da alle ord er små,
da lykka er et vårsyn:
ei solgnist i en dråpe dogg
som siger langs et strå.

Hans Børli

Hvordan går det a

Tja, hvordan går det, hvordan går det med treningen av Khan? Jeg trener lite. Vi gjør litt nå og da og jeg har mine rutiner. Min måte å leve på har for lengst satt seg fast i ryggmargen når det gjelder samspill med hund. Khan har det fin-fint. Han leker mye, med Brakar eller Proffen (men ikke med meg..), han er glad, vakker og alt som er godt, ja en veldig kjekk liten (ehh....) kar! Han har begynt å lære seg noen få prioriterte ord, og tilbyr ellers et knippe "øvelser". Konkurranselydighet er altfor kjedelig, så sånnt blir ikke prioritert gitt, kun noen få runder med utgangsstilling og diverse fotvarianter, + av og til dekk, sitt, stå, men det er kjedelig og gjør meg fort urolig. Men det kan vi ta senere, når det blir gøy. Hvis det blir gøy. Noen freestylebevegelser derimot, koser vi oss med i ny og ne. Særlig i ny. Samværet, samspillet, samarbeide med mine fantastiske hunder redder meg fra å miste siste rest av artige aktiviteter. En liten slalåmøkt eller bukkeøkt med Khan, og en liten Brakar-spesial er nok til noen minutters intens fokus og stoooor glede. Den som evner å glede seg over lite, har mange store gleder i hvertfall. Jeg tror at jeg falt ned i et sort hull, hvor jeg prøver å beholde humøret og motet og alt det positive i meg, det som jeg vet er like i nærheten, eller ble jeg sittende fast i fullmånen ;o) Treg tung tenker triste tanker. Jeg føler meg som et urgammelt tre som strever med å holde seg oppreist inni mosen som snart overmanner det. Men pytt, jeg kan jo bare ta en danseøkt bak uthuset så snart isen der har smeltet, så snart møkka fra traktoren blir skjult under snø, eller så snart det på andre måter blir passe. Passe. Passe. Vet du hva som er passe? Jeg vet aldri det. Aldri. Men fortsetter å prøve å finne ut av det. Må jo prøve. Må gjøre det. Yes, jeg må gjøre det, uansett hva andre gjør eller ikke gjør. Jeg må være meg, for hvem er bedre kvalifisert?? Det får være bra nok. Bra nok. Jeg husker godt noen biter av et dikt: "Våg å leve nå. Syng, om det er det du vil, gråt litt om du må. Tiden er for kort til flukt, bruk den mens du kan! Noen trenger alt du er, og at du er sann." Og at du kan. Khan

Tankefull i skogen

Det er langt mellom venner.

Mellom venner står mange
bekjentskaper og mye snakk.

Venner
ligger som små lysende stuer
langt bortenfor fjellmørket.

Du kan ikke ta feil av dem.
(Kolbein Falkeid)

Førti ti

måå bare si det, for det føles underlig..... om nøyaktig èn måned idag fyller jeg førti ti år! Og så ung og vakker!? Skjønnhet kommer jo innenifra - typisk meg å bli født på vranga. Men ekte skjønnhet har vel ingen alder, he? Jeg tenker det blir en morsom bursdagsfeiring i alle fall jeg, alder til tross - eller pga alder? I tillegg til noen stakar hundeløse mennesker har jeg invitert 15 hunder og to hundespann. Det blir fint.
Gratulerer med siste måned som noen og førr kjære meg

Khan er vakker synes jeg

.... og har store hårtufser bak øra


hva vil det føre til....



Han er usedvanlig flink
til å være kuul og søt
og til å klappe med tenna