Frisk i 2009

Stakar Brakar har brukket benet (!!) og det skal gipses. Går vel bra.. Jeg har fått igjen et visst HÅP. Så ikveld ønsker vi hverandre godt nyttår og snarlig bedring ved å være sammen her, hundene, Per Ole og jeg. Da sitter vi litt ved bålet i lavvoen, deler mat og drikke, filosoferer over året som gikk og året som kommer. Jeg har noen drømmer og ønsker, noen planer og avtaler med andre og meg selv, men tar en dag av gangen. Vil jeg klare å trene Khan til å stille i freestylekonkurranser i 2009? Tror dette er første prioritet. Hva med lydighetskonkurranse? Må orke å bruke tid på lydighetsøvelsene. Kjenner at jeg trenger noen til å motivere meg til å prioritere dette i så fall. Kan jeg orke både freestyle og lydighet? Usikkert. Dette tenker jeg på. Og helsa. Alltid en utfordring og en ekstra belastning. I veien lissom. I kveld ligger Khan og Brakar fredlig litt her og der avhengig av hvor jeg befinner meg. Snart begynner det å smelle ute, da blir Brakar redd, og vi må lose han på sine tre ben til et mer lydtett sted. Khan får møte nyttårslydene ved vår side her. Nyttårsaften har alltid vært vanskelig for oss. Det eneste som betyr noe er hvordan Brakar har det og tar det. Proffen har ingen problemer. Han er kul. Khan reagerte ikke i fjor, da satt vi også i lavvoen og grilla pølser og drakk vin i fred og ro. Jeg satser friskt og optimistisk og regner med at vi står han av også i år. Som alltid. Som alltid. Godt nyttår ønskes du som "er med meg" - og takk, tusen takk, alle.

Nede

Ikke bare er vi halte, vi ligger dønn nede, Brakar og jeg. Og nå ligger jaggu Per Ole òg, med sin hundeallergi; kvalm og vondt i hodet så det er en sann pine. Men jeg synes stakar Brakar virket litt bedre i beinet idag, han stolpret omkring, glad og fornøyd på tre ben da Eva og Knerten var på besøk. Men i kveld har han vært klengete, urolig, spretter opp fra liggende som om noe stakk han. Det er vondt og ha vondt! Sjøl er jeg fortvilet og utålmodig i tillegg til veldig bekymret for Brakar. Det er umulig å tråkke på foten min, den er hoven og irriterende smertefull. Hvordan kan jeg få trent med finKhan når tilstanden er som dette! Han er frisk og ivrig på trening etter lang pause! Proffen er heller ikke bra etter at han fikk fjernet betente mandler; hoster, harker, og har blitt bitt av en-eller-annen, og går fortsatt rundt med ekkelt sår på siden, går på antibiotika og med krage. Gleder meg til i morgen - DA er sikkert alt mye bedre. Helt sikkert.

"Ty efteråt skal du forstå, at just vid soluppgång er natten særskilt kald, men så børjar fogelsongen!"

Halte

God jul? Brakar ville hente en ball i går, skled litt, hylte og siden har han ikke satt ned benet. Vondt å legge seg ned med et dinglende ben, alt er vanskelig nå, han har jo også sine kroniske plager.. Og jeg har overbelastet min opererte fot og er tilbake på krykker. Brakar og jeg har alltid vært synkrone. Håper at dette også går over, så vi kan få være "gamle" i fred.

HÅP
Når alle ord tier
og tennene fryser ihop,
du synes du har skår i munnen,
da
står plutselig
et tre i døra
og hvisker grønt
med snø i baret
(Hans Børli)

Endelig, hjem !

Jeg har vært på rehabilitering i over tre uker og har savnet hundelivet mitt i ledige øyeblikk. Har særlig savnet Brakars intense nærhet og tilstedeværelse. Likevel har jeg imponert meg selv med å klare å være foruten gutta mine, så lenge. Det betyr at jeg har hatt det travelt, og bra. Fint å være et sted hvor jeg har fått "vært sjuk" i fred. Khan har vært på besøk, så da har vi vist freestyle og hilst på "småskumle" fremmede mennesker. Flinkhan har blitt et hakk modigere. Jeg har fått med meg et personlig tilpasset treningsprogram som jeg skal utvide ytterligere ved å inkludere trening av Khan, og sette til musikk - da skal selv slik type trening bli moro, jeg har lovet å filme resultatet. Jeg har vist filmer av Brakars servicehundøvelser og hundedans. Har blitt litt mye hundeprat rundt meg egentlig, og hakkekurs har jeg holdt, selvsagt. Men, ikke så rart det. Jeg setter alltid pris på å få være til "glede og nytte" for noen. Her er et bilde jeg fikk tilsendt av Khan. Se på det blikket! Har han fått tillatelse til å ligge fritt i sofaen, mens jeg var borte?

Nimba

KLART JEG SAVNER GUTTA

Khan kreativ krykketrening

Vonde gode tider

Sist helg var ikke vi, men mange andre mennesker og hunder på Vikingskipet. Ifjor var vi der. Da gjorde Brakar og jeg vår siste store freestyleoppvisning. Det var en særdeles god opplevelse. Jeg glemmer aldri hans intense fokus mot oppgaven og hvor stolt jeg var over hans iver og glede ute på gulvet. At det skulle være Brakar som ble invitert ut på den store arenaen for å danse for NKK var vel bare rett og rimelig? Idag titter jeg på filmen derifra, smiler, snufser og minnes gode og vonde tider med Brakar. Han ligger her i sofaen nå og er langtfra like kjekk. Men vi står han av enda. Selv er jeg for øyeblikket passiv i rullestol etter en liten operasjon. Khan svimer rundt meg og lurer på hvorfor jeg krabber opp og ned trappene. Vi er inne i en kjedelig fase med rehabilitering, rekonvalesens og reflektering. Proffen har dessuten fått sine betente mandler fjernet idag. Det gikk bra og vår lille venn skal slippe å plages over hoste og pustevansker mer. Han synes synd på seg selv, og ser usedvanlig søt og vakker ut. Ja livet, det er både vonde og gode tider det.

Å leve, være og lære

Hundene er mine gode venner og hjelpere i hverdagen. De er hverken trent i spor, rundering eller felt, de har ingen fine titler og er ingen typiske brukshunder. Likevel bruker jeg hundene på mange måter, hele tiden. Og de gir livet mening - de oppleves faktisk som meningen med livet. Jeg trener hundene når jeg er våken, når jeg er sammen med dem. Dvs. hele dagen. Med trening mener jeg at jeg har prinsippene om forsterkning og straff i bevisstheten hele tiden. Det går mest i belønninger eller fravær av disse. Noen ganger blir selv jeg sint og roper høyt, dette må hundene også tåle, selvom det ikke er deres feil. Godbiter eller leksaker faller hyppig ned fra himmelen når en hund gjør noe jeg liker, jeg er flink til å trylle fram noe godt. Dette er for lengst automatisert. Likedan er jeg god på å ignorere uønsket atferd og jeg prøver å ha ett øye på hver finger. Jeg forsøker å unngå at hundene får erfare at det går an å springe mot porten å bjeffe, eller stjele mat fra bordet. Brakar vil øyeblikkelig ta mat fra hvorsomhelst. Han har gjennom mange år lært at nettopp slikt tjuveri av og til er mulig. Det sitter ekstra godt, så her har jeg feilet.. Jeg må ha det ryddig og oversiktelig rundt meg, da er alt så mye enklere. Det er min jobb som hundeeier å lære hundene å leve mest mulig veltilpasset det livet de må leve sammen med meg. Jeg ber dem av og til om å utføre ting, gjøre øvelser. Ikke så veldig ofte med kommandoer i hverdagen, men av og til, når det er på sin plass. Og jeg krever øyeblikkelig reaksjon. Med forskjellige påvirkninger tilstede. Å leve er å være og å lære.
Det er alltids nye ferdigheter å tilegne seg, enten for meg eller for dem. Gamle ferdigheter kan forbedres. Jeg synes det er et travelt hundeliv. Det synes hundene mine òg. Hundene er svært reaktive, det er også jeg. De må også være i ro. Vente på meg, legge seg mens vi spiser, gå pent, takle besøk eller kjede seg når jeg er passiv, ligge i bur, løpe løs og oppføre seg ordentelig, hente ball, avlevere, sitte, komme - mange atferdskjeder hver dag. Derfor er det rettferdig at de får lære hva jeg forventer. Jeg vil ikke kreve noe av dem som de ikke har lært seg, men ofte gjør jeg likevel det, da tror jeg de kan det. Men gjør de det ikke, så kan de det ikke. Freestyleøvelser trener vi på flere ganger i uka, lydighet noe sjeldnere. Brakar har fått lære seg freestyle, lydighet og mye unødig; som å gå rundt trær, hoppe mot trær, holde en dum kost, stå bomstille med hode mellom bena foran TV (alltid i beste sendetia;), hente avis, briller eller garnnøste for å sitte musestille en evighet og tviholde på disse i håp om å få en smule av kaka. Ganske insisterende for ikke å si irriterende, til tider. Han kan åpne og lukke skap og skuffer, apportere egg og pølse. Men han ble også trent til 1. premier i Elite og til å apportere metallapport og rett pinne. Han var min flinke demohund på kurs i 10 år og lærte å ta klær fra vaskemaskin eller fra meg (å ta av sokker og sko er moro, noe som kan komme godt med siden jeg skal operere foten i morgen og vil trenge litt assistanse framover;) Nå, som pensjonert frivillig brukshund synes jeg synd på han. Han ser og hører dårlig selvom han fortsatt ser flott ut. Han stønner av og til i smerte, men løper og leker. Han gjør sine fobiske rare greier. Lyder fra regn og vind har vært vanskelig i årevis, nå er det også andre lyder som utløser fobi. Han klarer ikke å gjøre det han tidligere kunne, men han maser om å trenes. Brakar er litt over gjennomsnittet willing to please, dvs. willing to eat. Men takke meg til en aktiv og synlig hund som får bruke hode og kropp, enn en hund som må vente på ordre for å få røre seg. Men, noen ønsker at hunden skal ligge i ro inne, og da er det jo forøvrig bare å lære den det. Du får det du forsterker og hver og en må selv bestemme hva som passer ens livsstil. Jeg syns det er moro å trene en kreativ, tenkende, bevegelig hund. Og kreativ tenking og trening er inspirerende og lærerikt på mange nivåer. Jeg vil for alltid også trene freestyle- og lydighetsøvelser innendørs. Ofte mangler jeg krefter til å trene ute, langt mindre kjøre noe sted. Bedre med korte økter for lydighet eller dans i kjellern enn ingen økt! Utrolig hvor lite jeg trener på spesifikke ferdigheter. Men ganske mye trening for å leve på en ordentelig måte. Så får det heller skorte litt på generalisering og konkurrering. Jeg er heller ikke ubevisst strukturert og treningsøktene blir ofte meget spontane og kreative. Alle har vi ikke like store ambisjoner lenger. Men å måtte være i ro, og tåle å leve med tap av krefter og energi er ikke moro for en gammal traver, hverken for Brakar eller meg. Men til neste år blir det mer fres igjen tenker jeg, da skal Khan og jeg minst på ett lydighetskurs - ja, vi får satse på ungdommen. Etter 4 ukers rehabilitering i desember blir jeg i tipp topp form og skal trene videre med herlige Khan. Da holder det ikke å bare trene i kjellern, eller være i kjellern! Vi "gamle" er om ikke best, så i hvertfall eldst? Du og jeg Brakar, du og jeg. Og Khankan!

Selvforsterking

Selvoppholdelse, selvironi eller selvplaging? Vel, "jeg ler i hvertfall ikke fordi jeg er lykkelig, jeg er lykkelig fordi jeg ler"og disse fantastiske juleforberedelsene med to terviser i skogkanten idag, fikk meg til å le meg skakk. Når man driver med freestyle er det faktisk veldig fint å ha øvd inn en liten juledans - selvom denne nok forblir vår bloggedans. Det var neimen ikke enkelt å skulle springe rundt et tre med lue på skakke som stadig falt av og samtidig bære en deilig myk leke. Nå kan jula komme - takk for oss!

Aktivise-ring

Løpe i ring rundt et tre er kanskje ikke det mest intelligente vi kan bedrive tia med, men både Khan, Brakar og jeg synes det var en utmerket form for aktivisering på en grå dag, lekne som vi er! Det gjelder å underholde seg selv med det enkle og nære, istedet for å klage på det en ikke får gjort av mer avanserte ting. Tenker jeg. At det ikke holder med "en tur i hagen" for belgere er ikke bare sant; det kommer an på hva en gjør i hagen. Kvalitet heller en kvantitet. Med kjekk holdning skjønte Khan kjapt hva vår lille aktivise-ring handlet om, nemlig å springe i ring rundt treet. Litt enspora kanskje, men vi får satse på andre veien neste gang -haha. Når jeg ikke kan gjøre det jeg liker å gjøre får jeg like det jeg kan gjøre. Det er mitt motto. Og jommen er jeg glad jeg har slike karer som dette. De gjør meg glad når jeg er trist, gjør meg aktiv når jeg er passiv og bare å se på dem får fram smil og latter. En god latter forlenger livet, eller i hvertfall - beriker livet.

Må skjerpe meg

Jeg har trent for lite fotarbeid, og er ikke særlig fornøyd med å innse at vi ikke har en perfekt fot. Her er et par filmsnutter fra økter med å sette sammen utgangsstilling, holdter med korte rette strekninger og noen vendinger. Alt involverer selvsagt også hundens evne til bakpartskontroll. Jeg bruker utlagt favorittforsterker på noen av øktene og tørr lever i lomma på andre økter. Det varierer hva som funker best for akkurat denne øvelsen. Jeg syns det er fint å filme slik, for da blir jeg tvunget til å ta tak i feilene mine. For det er alltid jeg som gjør noe feil, eller i det minste belønner feil atferd - aldri hunden.

Morsom demo

Her er en redigert film (10 Mb), som datter Kesia tok av Khan og meg i går. Anbefales kun de spesielt interesserte med øye for hva som skaper god stemning og med utpreget humoristisk sans ;o)

Ligner på..

Status Khan 15 mnd: God toleranse for endel forstyrrelser, for eks. hunder som trener noen meter unna (bare ikke kom heelt innpå...), menneskemengder, trapper, glatte gulv, trafikk, musikk o.a. støy. God kontakt og god fart. Lav toleranse (dårlig selvkontroll) overfor hylende og løpende hunder, ovenfra-og-ned-håndtering og annen type press-inn-i-hjørne. Da blir han usikker, han mangler litt sans for humor, er en seriøs hund, ordentlig av seg lissom. Men, vi trener og de læringsformene som er aktuelle her, er habituering og sensitivering. Hvis han reagerer mindre og mindre på en hånd som kommer ovenfra, habituerer han. Hvis han reagerer mer og mer eller like mye for hver gang han blir utsatt for hånda, skjer en sensitivering og han blir ikke bedre. Jeg ønsker selvsagt å oppnå habituering. Dette med habituering er litt kinkig. Hunden må nemlig ALDRI utsettes for et så kraftig stimulus, som f.eks. at èn skremmer han så han må trekke seg, vise tenner.. da skjer en sensitivering og han vil bli mer usikker. Fordi jeg er dødelig klar over dette, ønsker jeg innstendig å kontrollere situasjonene og læringen! Det går sikkert fint, Khan er en vennlig, god bamse, om enn litt fjortissusikker noen ganger altså. Han tar imot fremmede besøkende med stor vennlighet og elsker sine venner, noe han viser med stor entusiasme! For første gang i historien har jeg tillatt at min hund hopper opp på folk av glede - noen tror jeg har blitt gal, andre ser at jeg har roet meg;) Khan har nå etterhvert fått god forståelse for mange lydighet- og freestylemomenter i ulike settinger, avstander og posisjoner i forhold til meg. På lørdag skal vi vise litt freestyle på et arrangement i Askim. (Får tro det går bra - han har jo klart å vise før:) Fot venstre og høyre side *mellom*snurr* slalåm* åttetall*rygge slalåm*benløft begge forbein + ett bakbein*snu og rygge mellom bena* hopp* hilse* rulle* handsup* bakke*gjennom*rundt*skift og selvsagt stå*sitt*dekk*legge seg* apport*takk* lukke*værsågod*ta den*buret*fri*ok fri.. Han tilbyr opp på to, snu halvt rundt og vent, dukke under arm... vel, vel, nok nå, jeg legger ved bilder av Khan's vakre mamma Aicha (øverst), lånt av Ann-Merethe Rønning, og flotte pappa Arv, bilde lånt hos farmor, Merethe Boneng, Heierås kennel. Hvem ligner Khan (nederst) på nå ?

Hente-flaske-moro

Siden Khan som kjent ikke er den modigste og heiteste brukshunden vi kjenner, men heller er en vakker varsom varelse, så er noen økter med hente flaske ut av skap ypperlig tidsfordriv en stormfull dag. Hunden bør på forhånd i det minste kunne delmomenter som apportering (frivillig, ulike gjenstander) - trekke i tau (frivillig, festa på skapdør) og lukke dør (nesetarget, frivillig) for å mestre dette stadiet. Khan kan. Her er glimt av det vi gjorde i fred og ro mens stormen brølte og regnet pisket mot veggene, tak lettet, trær veltet og levegger fòr avsted utenfor kjøkkenvinduet...

Khan ER vakker

inni

og

utenpå

Litt underholdning

Takk til Ellen, leder i NFF, for bra gjennomføring av freestylekonkurransen - et lite, men godt arrangement. Håper jeg får oppleve at freestyle blir stort i Norge en vakker dag, det syns jeg freestyle som hundesport (og vi som drar lasset) fortjener! Freestyle innebærer å lære hunden fancy øvelser, lære seg selv noen riktige steg; koordinering av armer og bein er ikke helt enkelt når man samtidig skal kontrollere hundens, alt skal koreograferes til musikk. Noen får det til uten hunder, se bare her: http://www.youtube.com/watch?v=_NgPA8Daxd8
Jeg påstår gladelig at uten freestyletrening i mitt liv hadde ikke jeg vært på beina. Terapeuter i USA viser til at musikk har positiv effekt for folk under fysisk rehabilitering. Ikke noe nytt det; å lytte til musikk er avslappende og beroligene, eller spennende og nyttig hvis man altså vil danse med hunden. Musikk bringer fram følelser og tanker! Jeg har hverken fått riktige følelser eller tanker for en god låt for Khan enda, men vi har èn kjapp låt nå som skal testes så snart jeg orker. Imellomtiden blir hundene trent inne eller i hundehaven (inngjerdet område av haven:) Dessuten venter vi på at hundegården skal bli ferdig så de får vært litt alene (;o) Khan er god til å bryte seg ut av tøybur og er påvist god til å flykte (haha). Håper ikke han er så flink som denne: http://www.youtube.com/watch?v=bEwtlLXG5IU
Gårsdagens freestyleekvipasjer skal ha ros for innsats, optimisme og kreativitet. Alle så ut til å ha på seg gjennomtenkte antrekk, noe som i seg selv var et stort framskritt. Det var mye bra å se innimellom; fine, spenstige øvelser og blide førere. Vi er på rett vei, selvom utviklingen går litt sakte. Og vi gir oss nok ikke, men vi blir litt utålmodige innimellom. Her får du litt mer underholdning mens vi venter - husk "deiligst av alle gleder er gleden for slett ingenting, ikke for noe du kan eller vil, gleden for intet og gleden for alt, gleden fordi du er til".

Freestylekonkurranse imorgen, søndag

Norsk Freestyleforening arrangerer uoffisiell freestylekonkurranse på Ås i morgen kl. 12,
i ridehuset på Riis stall (Sneis Østre) på Rissletta i Ås kommune, langs E18, ikke langt fra da Vinci brua/Nordby. Jeg skal være dommer og gleder meg. Kaffe og kakesalg. Vi trenger PUBLIKUM - KOM OG SE de swingende svanser!!

Bra freestyleøkt

Av og til blir jeg mektig lei av å møte opp alene på freestyletrening i Askim. Ingen freestylere - ingen fellestrening = demotiverende. Men Khan og jeg trente atter engang våre ensomme steg. Han var usedvanlig flink og fokusert - joda, tålmodig trening hjelper. Khan har fått opp tempo, det er gutten sin det, som hverken lot seg affisere av andre hunder eller skumle mannfolk. Jeg fikk dessuten noen velvillige til å gå imot og kaste godbiter, noe han kjapt gjenkjente som "åjaa, nå trener vi på at jeg skal tåle dem" - klikk for Khan! Vi klarte også å balansere galskapen slik at vi fikk fin flyt gjennom tre-fire momenter før belønning. Han har knurret eller bjeffa skarpt hvis han ikke får leksaken når han selv vil. Idag ingen knurr, god utholdenhet og perfekt presisjon. Moro - jeg følte at jeg trengte en opptur nå. Vi fikk også til to, faktisk, tre runder flytende baklengs rundt (uten snurr på høyre side) - altså stor framgang siden sist. Så er det vel håp for oss òg! Klikk for Merete, faktisk :o)

MH protokollen

Jeg trodde jeg hadde linket mot denne igår, men det gikk visst ikke, så her er Khan's resultat:

1. Kontakt
a) Hilsing: 2 (Unnviker kontakt, rygger og drar seg unna)
b) Samarbeide: 2 (Følger med motvillig. Strever mot fører eller trekker mot annen retning)
c) Håndtering: 1 (Avviser, knurrer og/eller biteforsøk)

2. Lek
a) Lekelyst: 4 (Leker aktivt, starter raskt)
b) Griping: 3 (Griper forsiktig, eller nyper i gjenstanden)
c) Drakamp: 3 (Biter - drar i mot - slipper - tar nytt tak)

3. Jakt
a) Forfølgelse: 5 (Starter direkte, stor fart. Løper forbi byttet. Kan snu)
b) Griping: 1 (Overser byttet/springer ikke frem)

4. Aktivitet
4 (Er oppmerksom, men noe urolig. Vandrer rundt og snuser)

5. Avstandslek
a) Interesse: 2 (Kontroll. Avbrudd kan forekomme)
b) Truer/aggresjon: 1 (Ingen bjeff eller knurring)
c) Nysgjerrighet: 5 (Går fram direkte til figurant uten hjelp)
d) Lekelyst: 2 (Leker ikke, men viser interesse)
e) Samarbeide: 2 (Blir aktiv, men avbryter)

6. Overraskelse
a) Redsel: 3 (Gjør unnamanøver uten å vende seg bort)
b) Trussel/aggresjon: 2 (Viser noe trusselatferd)
c) Nysgjerrighet: 2 (Går fram når fører setter seg på huk og prater med kjeledressen/roper på hunden)
d) Gjenstående redsel: 3 (Bue eller tempoforandring ved 1.passering. Mindre utslag ved 2. pass.)
e) Gjenstående interesse: 3 (Stanser lukter/ser på kjeledressen minst to ganger)

7. Lydfølsomhet
a) Redsel: 2 (Huker seg og stanser)
b) Nysgjerrighet: 5 (Går fram til skrammelet uten hjelp)
c) Vedvarende redsel: 2 (Liten bue/liten tempoforandring, ser bort ved noen av passeringene)
d) Vedvarende interesse: 3 (Stanser/lukter/ser på lydkilden minst 2 ganger)

8. Spøkelser
a) Trussel/aggresjon: 2 (Viser noe trusselatferd)
b) Kontroll: 3 (Kontrollerer/viser reaksjon mot spøkelsene. Lange avbrudd)
c) Redsel: 5 (Flykter lenger enn båndets lengde. Kan søke støtte hos tilskuerne eller forlater stedet)
d) Nysgjerrighet: 4 (Går fram til spøkelset når fører har gått halve avstand)
e) Kontakt: 3 (Besvarer kontaktforsøk)

9. Lek2
a) Lekelyst: 4 (Leker aktivt, starter raskt)
b) Griping: 3 (Griper forsiktig eller nyper i gjenstanden)

10. Skudd: 2 (Kontroll som forsvinner etter første skudd. Bryter, men opptar tidligere aktivitet

MH og mer alvor

Fabulous Khan og Frikk + Farah, Fox og Faust, alle kullsøsken, har vært på MH hos Nidaros Brukshundklubb. Ann-Merethe, vår uedvanlig aktive oppdretter ønsker mental status på sine kull, noe vi synes er veldig positivt, så da stiller vi selvsagt opp. Det var langt å kjøre til og fra Trondheim med mine smerter både her og der, men Ellen var en meget utholdende sjåfør og når vilje og god hjelp finnes, er det meste mulig for min del. (Takk også til Ann-Merethe, Marianne og Unni for hyggelig bistand uti skogen, det var litt uvant, men veldig positivt:) Ellen og jeg har to flinke hunder som takler mange timer i ro, i bur, i bil. Når det er sagt, så takler de desverre ikke hverandre på samme vennskapelige måte lenger; ungdomstid med leking, løping og lykkelig logring tok brått slutt under en luftepause i frihet i lyngen. Lek ble brått til slossing som lett kunne utvikle seg til mer høyrøstet kjekkasseri enn to pubertetfriker trenger å få med seg. Spesielt med tanke på at de måtte takle å ligge side om side i bil og på motellrom rett etterpå. Ingen enkel sak sånn på reisefot, men vi erfarte nøyaktig det samme dengang da Morten og Brakar (bilde) var på samme alder, så vi forstår absolutt hva dette er, ingen grunn til panikk. Det pleier å ordne seg etterhvert som de blir eldre og får muligheten til å snakke sammen og finne ut av ting. Likevel ble det nødvendig å ommøblere Sandmoen's motellrom, og ta forholdsregler for å unngå bråk. Smågutta behøver ikke å få snakke så høyt sammen så lenge de er i stemmeskifte, for å si det sånn. Her er et utdrag fra Karen Overall's bok Clinical Behavioural Medicine for Small Animals, oversatt av Manimal, om aggresjon mellom hunder. Når det gjelder MH'n, så opplevde jeg ingen store overraskelser for Khan's del. Han har passe motor for meg, er kul og ganske så rolig om enn også reaktiv og med stor jaktlyst (desverre på forfølgelse - hadde vært bedre uten). Khan har god læringsevne sa de, han vil være en fin sportshund som kan brukes til alle vanlige hundeaktiviteter. Han fikk lave poeng på kontakt (med fremmede) og mot (trakk seg unna håndtering av stor fremmed mann med et knurr= falsk dominans, sa de) og griping, men bra poeng på lekelyst og avreagering. Heldigvis var han ikke skuddredd - takk og pris. Khan er, som jeg har sett og sagt fra dag èn, ingen turboterv, han vil for eks. ikke bli en spesielt bra brukshund, politihund eller sykehushund, men slike planer har jeg heller aldri hatt for han! Han er en kul, litt usosial freestyle- og lydighetshund som pr. idag kan trenge litt mer håndtering av fremmede menn, noe jeg var klar over. Han har jo vegret seg under trening på tannvisning og han overrasket meg med å vise tilbaketrekking (flukt) ved et par situasjoner. Mine tidligere 3 hunder i tillegg til Brakar og Proffen, har alltid vært meget sosiale (oversosiale!) og vennlige mot alle. Sånn har de blitt selvom jeg nok aldri har valgt å ta med hundene på absolutt alle mulige og umulige menneskelige aktiviteter. Istedet har jeg bevisst tatt de med for å sosialisere dem til det viktigste og for å generalisere øvelser der hvor de skal presteres. Jeg har ikke tilgang til haugevis med mennesker som kan møte Khan, jeg har ikke helse til mengdevis med sosial aktivitet, desverre? Av slike aktiviteter har Khan absolutt fått oppleve mer enn de fleste, men siden han tydeligvis er en type varelse som trenger litt ekstraservice i så måte, får jeg prøve å utvide treningen på å tåle håndtering av fremmede nå i høst. Noen som melder seg til å kaste godbiter til han? Vel, jeg håper at han har fått så det holder til mitt bruk. Regner også med at han blir mer enn bare tøff i trynet ettersom hormoner roer seg. Han er en merkelig skrue og en kul type hund som ikke ligner på andre hunder i mitt liv. Jeg har blitt usedvanlig glad i han selvom han også er en Dust - men hvem er vel ikke det i perioder? Det er nesten til å grine av hvor flink han har vært hele tiden, i situasjoner hvor jeg har hatt behov for å vise freestyle e.l. Senest i kveld, hvor jeg hadde noen ungdommer her som skulle ha hjelp med freestyle - Khan leverte - flinkhan!! I MH'n har han nå satt en grense for hva han kan tolerere av fæle fremmede mannfolk som inntar en truende kroppsholdning. Greit nok det! Så får jeg skape møter med hundevante mannfolk framover - det kan bli en sann utfordring for meg, spør du meg. Jeg fikk høre at Khan ligner på en ulv. Joda, han har blitt litt ulvete i fargene på ryggen, that's it. Herlige, pysete, pubertetsfrikete vakre Khanusken!

Å slipe øksa

Hundefolk sier ofte at det er lettere å endre på seg selv enn hunden. Dette stemmer ikke alltid. Det er vanskelig å endre på sin natur, gamle vaner er vonde å vende. Vaner er et uttrykk for vår karakter, og det er vanskelig å frigjøre seg fra dem. For å etablere nye vaner må vi i det minste identifisere hva som ikke er bra og så lage nye mål. Så kan nye vaner innføres gradvis. Det er vel i denne prosessen at vi modnes som menneske, som hundetrener? Så må vi gjøre bevisste valg for ikke å forfalle, for ikke å tviholde på dårlige vaner. Vi må leve sunt, trene kort og moro, sørge for mental stimulans og ta initiativ for at noe positivt skal skje, ikke la det være andres ansvar. Gjør det som betyr mest for deg, finn løsninger på problemer, ikke bli en del av dem. Så sant det er mulig. Noen problemer må vi godta og leve med, for sånn er livet. Men vi må vaske sure strømper og slipe øksa. Alt dette starter med tankene, og jeg kjenner at det å slipe øksa noen dager virker som en håpløs jobb.. Da er det godt å ha en fin hund og en fin pus!

etter bra kurs

Det vanskeligste er å holde ut med seg selv. Holde ut med seg selv og bære over når det lukter sure strømper av din sjel. (H.Børli)

Blanda følelser

Idag er det regn på mange måter. Men først må det sies at joda, Khan og Proffen er fornøyde, de får turer og trening etter beste evne. De er unge og aktive, med mye moro i vente. Khan er vel kanskje i rute med freestyleøvelsene og vi har fått opp farta litt. Proffen og Per Ole har kommet i gang igjen med agilitytrening og jeg har "giddi" å lære Proffen rulle rundt - han er såå søt! Med Brakar er det derimot litt stusselig. Kongen ligger i sofaen, under kjøkkenbordet, i gangen, på terrassen eller han rusler noen minutter i haven for seg selv. Rett som det er får han løpe i skogen eller på jordet sammen med Khan - det er vitamininnsprøytning. Han vil trene så snart jeg beveger meg, men uten at han klarer å se eller høre meg ordentlig. Mat, mat tenker han, for grådighet har han fortsatt, dog uten evnen til å utnytte den lysten til noe konstruktivt. Kroppen henger ikke med på det hodet vil. Vil, vil, vil ikke, han vil ikke være med i bil og har derfor ikke opplevd noe annet enn nærmiljøet siden juli. Han vil av og til ikke inn, ikke ut - fobien ligger og trykker. Pensjonisttilværelsen kom fort og brutalt, det ble som å slå av en bryter. Ferdig lissom. Jeg kjenner at tårene presser på i sorg over det som ikke lenger er, over at han ikke orker mer. Men, utrolig hvor mye moro jeg har opplevd med Brakar. Han har vært så utrolig tilstede, så flink! Han er fortsatt veldig tilstede selvom jeg har mistet han litt. Han er ved min side dagen lang! På denne tiden i fjor var jeg ivrig opptatt med å trene freestyle til Dovregubbens hall (linket på siden i bloggen). Vi ble invitert av NKK til å danse i Vikingskipet i tillegg til at vi også fikk vist programmet både i offisiell og uoffisiell konkurranse. Tenk så gøy vi har hatt det med alt dette, Brakar og jeg, heldig - heldig - heldig! I 2006 hadde jeg et delvis koreografert - delvis improvisert program til en spansk låt, Spanish cani. Carolyn Scott mente at denne passet til Brakar's kontakt, intensitet og stolte holdning - som vi jo jobbet med og forsterket i årevis.. På denne videoen som jeg fant i en haug av filmer må jeg si meg enig - Brakar er super. Jeg er også enig med de som måtte mene at den tobente del av ekvipasjen nok hadde mye å trene på før dette kunne bli "a winner program" - tenker på min bruk av armer og overganger, ikke veldig flott her men så var jo dette trening og trening gjør man for å bli bedre, sant? Freestyle dreier seg ikke bare om hundetrening! Mens jeg tittet på Brakarfilmer fikk jeg blanda følelser. Tidligere har jeg brukt fortellingen om han som så på at svigermor kjørte den nye bilen hans utfor et stup som eksempel på blanda følelser. For min del er å se på video av treninger, oppvisninger, TV-opptredener og konkurranser med flotte Brakar eksempel på blanda følelser...

Ryggetrening

Sykdom i heimen - lite trening. Legger ut et par videokutt som viser varianter av samme tema; bakpartskontroll og rygging inklusiv litt apportering. Syns Khan er ganske flink så ung og med få repetisjoner av momentene. Ellers leter jeg etter gode forsterkere fortsatt. Jeg vil helst leke, det vil han òg. Han jobber for godbit men blir ikke så kjapp da. Han er flink til å ta den, holde og slippe. Drakamp i tau (se forrige blogg) + klumpete ball som spretter i alle retninger er klare vinnere foreløpig. Men balanseringens kunst er vanskelig - han kan bli gira og vippe fra treging til tulling på en-to-tre. Er den aktuelle ballen en god forsterker eller bare en god leke? Forskjellen på en forsterker og en "belønning" er stor. Sørger godbiten for at atferden gjentas så kan den være en god forsterker. Skjer ikke dette, så kan det hende den bare er - god. Jeg har laget en treningslogg som jeg skal ta i bruk - snart :o) Glimtene i videoene er "typisk tulletrening" just for fun - men også deadly serious ;o)

Slalåmtrening

Khan og jeg trener her fire slalåmvarianter; vi går begge vanlig slalåm forover, åttetall, så rygger vi begge og til slutt rygger jeg mens Khan går forover. (Det fins flere, som for eks. sidelengsbevegelser og slalåm med bruk av gjenstand.) Jeg hadde spesielt to kriterier som hovedfokus for økta og det er at både Khan og jeg må få med oss beina mer flytende. Jeg må klare å løfte beina så Khan enkelt kan passere, det er ikke så enkelt som det ser ut til pga min MS/parecer. Det er vanskelig for meg å holde balansen og samtidig kontrollere Khan's bevegelser når jeg går bakover!! Selv synes jeg at vi klarte det ganske bra nå (takk, favorittforsterker;), men vi har et godt stykke igjen til vi er flytende.

Høsthunder

Hva kan vi gjøre når vi ikke orker å trene? Jo, vi kan springe på jordet, kjære vene! Brakar etter og Khan er først, men Brakar er sterkest, ja Brakar er størst. Khan springer fortest, men Brakar er taktisk så Khan blir fanget, overrumplet faktisk. De danser sin dans i samspill og flyt, de er helt proffe, det er ikke skryt. Brakar er gammel og stiv i beina, men kaster seg fram; hvor blei'n a? Khan er kjapp og litt overmodig, at Brakar følger er ganske snodig. Så tusler de side om side, to gode kamerater, det kan ingen bestride.
"Med årene og alderen blir gleden langsom støl av seg. Stavrer tungføtt omkring og leiter etter en strime smil inni skyggen av alle sorgene." H.Børli

Gøy med barn og hunder

Det var moro å være dommer av Barn og hund på stevne i Askim idag. På bildet har jeg plukket ut de fire beste barna som viser hundene for meg en gang til; staffordshire bullterrier, papillon, sheltie og collie. Det endte med at jeg snudde rekkefølgen og collien vant. Fliinke barna! Det så ut til å være et vellykket arrangement i IØHK. Vi hadde det ganske gøy, veldig hyggelig og utrolig slitsomt. Og er det gøy, så er det verdt det at my back is killing me etterpå. Og lille briardvalp Willy til Siri Guldseth ble dagens BIS-valp, noe jeg synes var artig og velfortjent, siden han ser ut til å være en veldig god gutt med en svært så flink og positiv eier.

Det som også var veldig moro idag, var at Per Ole fortsatte treningen av å ligge-på-rygg med Proffen, som jeg såvidt startet på i går. Og lille Proffen, som også er en god gutt, ja han lærte å kaste seg ned og rundt på en-to-tre. Bare etter få shapingøkter forstod han hva jeg ville ha. Noen få kjappe klikk av små bevegelser over mot siden, gradvis mer og mer, og til slutt helt rundt, og så repeterte han. Kan sette på ord alt faktisk. Det var moro, siden det er lenge siden jeg har trent med han. Men fra nå av tenker jeg P.O. vil være mer motivert for trening av denne usedvanlig kjappe lille vennen! Jeg har for tiden mer enn nok med to terver! Og som alltid når hunder trenes er Ask vår hovedoppsynsmann og hovedforstyrrer. Som om vi bryr oss!

GØY med tre hunder

Freestyle, freestyle..

Khan og jeg tittet fram og hadde en motiverende stund med freestyle på valpekurs hos IØHK igår.(Fliiiinkhan!) Å bli invitert for å prate litt om freestyle og vise noen øvelser er enkelt og fin trening for Khan. Det er et skritt i riktig retning i arbeidet med å verve flere freestylere. De som allerede er på kurs beviser jo at de bryr seg om hund, de er nysgjerrige på hundeaktiviteter - håper å se flere på freestyletrening i klubben framover. Slike kursdemoer vil gradvis ta rotta på den tåpelige ideen noen i hundeklubben har, at freestyle er tull og triks eller freestyle er FOR vanskelig. Det er ingen av delene nemlig! Freestyle er kreativ lydighet til musikk, og det er gøy det! Takk til instruktørene som inviterte Khan og meg og jeg sier JA TIL FREESTYLE I HUNDEKLUBBENE og vell møtt på fellestreninger framover.

Mange tråder

Jeg føler at min vanlige altoppslukende fokus og store motivasjon for å trene freestyle hangler, for ikke å si mangler. Det gjør meg stresset og urolig, jeg faller nesten i transe og har lyst til å forsvinne i en hule i skogen. Istedet trener jeg lydighetsøvelser mens jeg tenker på freestyle. Jeg håper at jeg ikke skal bruke mye tid på lydighet, men lydighet fanger meg. Denne tiden som jeg klarer å trene bra vil ikke vare evig, det er freestyle vi vil bruke tid og krefter på! Det er deilig å kjenne at jeg orker å trene, at jeg orker å leke med Khan, bevege meg stødig (på flatmark), selvom det gir smerter etterpå. Lydighet er også moro. Og hva med felt? Rundering? Spor? Handling? Hjælp! Puh.. Khan er vakker, søt og flink. Han er også litt fjortissaktig, har yppa seg et par ganger mot hunder som kom for nære. Av og til er han litt gåtefull for meg. Han elsker å løpe, kose, leke, fange ting, dra, holde, men han mangler fortsatt den stoore grådigheten. Jeg leter etter bedre forsterkere for å få det som jeg vil. Men litt ro og kulhet er heller ikke å forakte vet jeg. Idag lånte vi en ball med pipelyd, fysjameg, men da skal jeg si gutten swingte på svansen! Vel, jeg får ta en dag av gangen og håpe at trening uansett, gir meg nok motivasjon så det holder!

Gøy OG effektivt

Frikk og Ellen, Khan og jeg har hatt det veldig, veldig gøy i dag. Vi har testet hvilke leksaker som er favoritter og hvilke som kun er ok. Det er moro med ting å trekke i, å løpe, fange, leke, slenge og holde. Vi har trent effektivt og bra med forstyrrelser av mange slag. Vi har hatt èn hund i dekk mens den andre ble kalt inn til fot rett foran den som lå. Èn i dekk mens den andre fikk leke og løpe etter ball. Bytte på. Fristende å bli med, stikke av, klarer, klarer ikke. Tøfft! Begge trente selvkontroll med fotballspillere (stor utfordring), barnehagebarn og andre mennesker like ved. Vanskelige forhold som vi fikset så de mestret myyye. Bra trening, nyttig læring for to ungdom, og nå er vi kjempeslitne.

Khan: "Jeg venter litt! Jeg er sikker på at den tauballen ramler rett ned til meg hvis jeg står og gaper, eller bare tar noen søte små hopp"

Frikk: "Vente?? Nææ, jeg gir alt, jeg hopper og møter den på halvveien så får jeg den fort fort fort fort"!

Ask-wise

Ask hands-up, Ask sitte ved fot,
Ask gå mellom bena, Ask gi venstre labb mot venstre finger og høyre labb mot høyre finger. Men ehem, ikke barebare å gjøre sine ting ute, sånn delvis på signal når jeg står med et stort kamera foran ansiktet - prøv sjøl :o) Det er i alle fall moro å være Askwise :o)

gøy med Ask

Ask kommer som ei kule når jeg roper, han hopper gjennom en ring, går gjennom en tunnel og snurrer + det lille som er på filmsnutten. Han har vært med oss på ferie og gikk pent i bånd sammen med Brakar rundt i forskjellige byer i Norge. Han gikk gladelig inn i heis og lå på hotell. Nå er Ask en freidig fri fyr, hjemme eller i skogen. Ask insisterer på å "bli trent" av og til og er ofte en kattepine når jeg skal trene hunder, så KillerKhan jager han bort fra "arenaen". Ask blir kanskje å se på Dyrisk, NRK1 snart, kanskje.

Og - jeg bare må legge ut dagens fiine bilde av Proffen som fant denne stubben full av sopp idag - men, ehh kanskje han istedet bør ta seg et kantarellkurs hos Knut? Det kommer etter sigende noe om dette i Lørdagsrevyen.. God sopp (tur)!

Også litt freestyle

På tide med litt freestyletrening igjen etter alle utskeielsene i det siste, (hehe). Så, i morgen torsdag 4. sept kl. 18.30 starter vi opp med freestyletrening i Askim igjen, ved IØHK. Deretter blir det annenhver torsdag (uker med partall) framover. Treningen er et tilbud om felles egentrening for medlemmer av IØHK som har gått på freestylekurs og medlemmer av freestyleforeningen, NFF - men alle er hjertelig velkommen! Vi er veldig glade hver gang vi får publikum, siden dette er en viktig del av vår grunntrening. Så kom igjen folkens, swing it eller put it the Khanway:o)

Også litt apportering

Khan og jeg har trent litt på spontant å gripe ulike gjenstander, holde fast og slippe på takk, eller passiv fører. Oftest inne, ikke konkurranselikt, ikke full øvelse (ikke å springe imot med apport i munn;) Brakar er som regel veldig tilstede, han elsker å apportere. Han er overoppsynsmann, jeg tror han synes at Khan er litt flink til å holde fast, bare se ;o) Jeg får ta tak i dette nå mens lydighetstrening også er gøy. Det var jo moro å trene lydighet med Brakar, selvom jeg ikke likte å konkurrere. Han var visst 9 mnd når vi startet kl I, deretter ble det konkurranse ca èn gang i året i kl II, III, og tilslutt et par ganger i Elite. Brakar gikk perfekt, vi fikk 1.premie hver gang, men han er kryptorchid og fobisk, og vi så ingen grunn til å fortsette å konkurrere. Istedet har vi hatt det veldig moro med freestyle. Freestyle er også lydighet, kreativ lydighet til musikk. Innunder her hører også apportering og selvkontroll. Joo, allsidig og variert trening er moro - heia Khan! (PS: ved å filme ser man heldigvis hvilke moment som må trenes mer på:)

Også litt lydighet

For ikke å dvele for lenge ved den fantastiske runderinga, *haha*, som jeg dessverre ikke kommer til å bruke veeeldig mye tid på (årsaken til det finnes her:) - så har vi landet i vår hverdag igjen, gutta og jeg; Kong Brakar, kulekillerKhan og LILLE Proffen. Og våre dager består av så mangt innen hundetrening, når bare motivasjonen til å trene er her. Går tom av og til jeg ;( kjenner du til det?) Jeg er selvsagt mest motivert til å trene øvelser for freestyle - ja og så diverse forberedende arbeid som f.eks. ørlite lydighet. Så joda, jeg har jobbet ørlite med noen av lydighetsøvelsene, de hører jo med. Men de vanlige konkurranserettete øvelsene er kjedelige å trene på - det fins så utrolig mange andre, langt morsommere øvelser å bruke tiden på. Men lydighet må vi ha og konkurransetrening er også fint, det er en viktig del av en freestylehunds opplæring. Ståk og støy, hunder og mennesker overalt - det er vanskelig det! Her er vi igang med fellesdekk i det minste. Vi tar det derfra! Herfra..

Rundering!?

Det er aldri for sent å lære eller gjøre noe nytt. Det mener jeg å ha bevist, hvertfall for egen del, denne helgen. Khan og jeg har vært på kenneltreff på Sølen. Takk til Ann-Merethe og Merethe:) for dette initiativet. Jeg har fått mitt første lille pust av brukstrening etter utrolige 36 år som aktiv hundeeier med fokus på mange andre aktiviteter enn bruks! Hvis det fins andre lik meg, som har prestert det utrolige å unngå brukstrening, så vet du kanskje ikke at det konkurreres i tre grener - spor, rundering og rapport. Alle grener er delt inn i fire klasser med D som det laveste, deretter C, B og A. Man får opprykk i klassene ved å oppnå en viss poengsum og hver klasse består av to deler, en lydighetsdel som er lik for alle og spesialøvelser som varierer fra gren til gren. I klasse D og C er budføring med i alle grener, og i B og A er felt med i alle grenene. I budføring sendes hunden mellom fører og medhjelper, som regel på lydighetsbanen. Avstanden mellom fører og medhjelper er 50 m i laveste klasse (D) og 100 m i nest laveste (C). I klasse C avfyres skudd. I felt skal hunden finne gjenstander ute i skogen. Feltet er et merket, opptråkket område på 50x50 m hvor det er lagt ut 4 ulike gjenstander som hunden må finne på 5 minutter. Fører skal sende hunden ut å søke fra en ytterkant av feltet og så snart hunden finner noe, skal den apportere gjenstanden inn til fører. Feltsøk inngår sammen med spor, rundering eller rapport i de to høyeste klassene. I rundering skal hunden finne mennesker ute i skogen. Fører går på midtlinja av et 100 m bredt område og sender hunden 50 m rett ut i terrenget på hver side for å søke etter figuranter. Hunden skal lære riktig søksmønster og må bruke nesa for å finne figurantene. Den må kunne apportering og utgangsstilling. Ved hjelp av halsing eller melding med bringkobbel forteller hunden fører at den har funnet figurant. Antall figuranter, lengde og søketid avhenger av klasse. Hunden kan oppnå brukschampionat i klasse A og det arrangeres Norgesmesterskap og Nordisk Mesterskap etter eget regelverk. Så vet vi det. Ikke at jeg har tenkt å konkurrere i bruks, men greit å kjenne til, for en freestyleist ;o) Men rundering, det må jo være en fin mental og fysisk aktivitet for enhver hund og fører?! Det var rundering vi jobbet med i helga, og det var både moro og sosialt. Så, vel, er Khan et runderingstalent? Ja, det tror jeg, selvom han hverken ville oppsøke eller leke med fremmede figuranter til å begynne med, bare kjente og kjære Ellen ;o). Hehe, selv vår dyktige instruktør Line Moen stusset litt på at han var så kul og så opptatt av meg, at han forlot figurant med mat og leker for å løpe kjapt tilbake til meg. Ehem - husk, til mitt bruk og i min verden så er det bare fordeler med dette;) Fiiiinkhan. Men vi trente på figurantinteressen, og den ble større! Khan fikk en påvirkning i form av en stille og kjapp popup før han sprang ut, etter noen nølinger første dag. Han gjorde dette nemlig på sitt vis; så snart han fikk øye på figuranten sprang han rett tilbake til meg, ferdig med det og happy as can be - haha! Visst er Khan imøtekommende vennlig, men som en kul ikke-veldig-utadvendt type hund, må han jo få erfare at å oppsøke fremmede i skogen er kult og tillatt. (Hvis jeg skal trene litt rundering - hvilket høres sinnsykt men absolutt mulig ut nå ;) Vel, siden vi har trent apportering av gjenstander, ble det foreslått å legge inn bringkobbel allerede. Khan fortalte oss at dette var lurt ;o) figurant holdt fram den rosa greia, og joda, Khan tok den og raste tilbake og avleverte - fliiinkhan! Ved hjelp av intens drakamp + godbiter fra Khan-esken (nytt begrep!) dro han også ut for å påvise figuranten etterpå, om enn litt motvillig - for han ville heller hoppe og danse med Ellen som stod på midtlinja, hehe - det er gutten sin det! Vel, han endte med å se på figurant Heidi med fornyet interesse, ganske søtt faktisk! Dette var tross alt etter kun noen få økter med rundering. Jeg synes han var usedvanlig flink. Selv lærte jeg at på brukstrening hjelper alle hverandre, man drikker mye kaffe, får brukskake, venter, hundene venter i bilen uten å bjeffe takk! Fineste Khan og Frikk det, ganske så rolige i bil og i hytte. Til og med om natten sammen. Da våknet jeg forøvrig med labben til Frikk i min hånd - åhh, noe så koselig! Det var spennende å være figurant til tross for maur, mose og mygg. Jeg var kun figurant innimellom for å spare beina og kreftene, men jeg innså at nettopp figurantjobben var en spennende del av brukstrening og en viktig sådan. Hjertelig takk til Line, Ellen, Heidi og Unni med fiiiiine Fox - dere var tålmodige og utrolig flinke Khanfiguranter. Takk for hjelpa! Jeg synes dette var moro, og ganske så rørende å se hundene komme i 100 rett i mot, full av forventning og iver! Åhh for noen herlige terver! Lenge leve kontrollert galskap! Lenge leve rundering, felt, spor, lydighet, freestyle... Og bildene er tatt av Ellen Christensen