Proffe freestylere

GRATULERER til Jessica Karlgren og Sussi med fremragende prestasjon på søndag, det ble 1. plass det! Et meget bra og sjarmerende program som kan sees her! Jeg er såå glad (og rørt!) på hennes vegne. Knallfint!! Det må sies at ALLE viste fin freestyle i går, nivået er høyt i Norge, også hos unge hundeførere. Likte svært godt at Anniken Jensen lykkes på så mange måter, spesielt med søtingen Pønky. KNALLDEBUT - GRATULERER - heia Indre Østfold! GRATULERER også til Anja, som stilte med Frekja i HTM - det var modig gjort og veldig kult. Sist, kanskje også minst, så er jeg rørt til tårer over hva nydelige Kristine 10 år og lille, søte Proffen viste i rekruttklasse. De to "låner hverandre" av og til, og trives godt sammen, noe de klarte å vise for et henrykt, applauderende publikum. Programmet er til en låt som mange hundejenter husker fra barndommen, "jeg vil ha en liten hund".

Og jeg, en gammel "freestyletante" som har hatt freestyle i hjertet i 10 år, og som idag er rørt og nesten litt moderlig stolt på vegne av norske freestylere, kjenner stor glede over denne milepælen i freestylens historie. Jeg er også vemodig. For meg ligger sorgen liksom litt på lur, den heter Brakar, og den er min.. (Sorg og glede pleier ofte å vandre side om side!) Det er fint å våge å vise glimt av hele følelsesspekteret - i freestyle pleier publikum å sette pris på litt display of emotions ;o) Men, altså, følelser til side, endelig er Norge å regne med også i internasjonal sammenheng. Fra nå av kan nemlig andre land vente seg hard konkurranse fra Norge - GO, NORGE, GO GO GO! Flere filmer legges ut etterhvert og jeg skal lage filmer fra arrangementet, det tar bare litt tid. Bilder og reportasje kommer i "for swingende" og i Hundesport, så følg med - fortsettelsen blir spennende - GRATULERER ALLE SAMMEN!!

Memories

På denne dag for ett år siden, forlot Brakar meg, og jeg har laget en film til låta memories, av Barbara Streisand. Tårer presser på av og til, men sorgen etter Brakar ble gradvis omgjort til minner, også mye takk til Khan og alt han er. Brakar var min veldig nære partner og kompis. Mange betegner Brakar som Norges første, flinkeste freestylehund; Kong Brakar. Han og jeg viste famlende freestyle på norsk og svensk TV flere ganger, to av innslagene ble sendt i reprise nå i våres. Også TV2 Hundeskolen gikk i reprise med Brakar og Morten som viste freestyle for en gjeng med modige hundeeiere på leir. (Tydelig at freestyle ER interessant for media..) Ellen og jeg rakk å fronte freestyle ved mang en anledning. Etterhvert kom NFF til og flere flinke ekvipasjer dukket opp. Vi har vært et lite fåtall aktive som har gått opp løypa - og nå kan vi glede oss over at Norges første offisielle konkurranse går av stabelen på Ås, søndag kl. 12. Det er ikke veldig mange som stiller, men jeg forventer et flott arrangement. Det ligger mye arbeid, mange forberedelser bak en slik offisiell prøve, og jeg vet at konkurranselederne har stått på for at dette skal bli bra for alle, tusen takk til dere. Samtidig har jeg noen triste tanker nettopp idag, og dem sender jeg til våre tidligere stjerner, spesielt til besteste Brakar. Men, jeg gleder meg stort til å heie på nye stjerner på søndag. Jeg er presseansvarlig for dagen, så ta kontakt hvis du har noe å bidra med, eller foreslå. Freestyle trenger fortsatt levende reklame, og den beste reklamen får vi når vi byr på oss selv i freestyle, eller når vi applauderer og oppmuntrer de som tør! Break a leg alle ekvipasjer som stiller i klasse I eller rekrutt, og ellers sender jeg en tanke til de som styrer med været, la solen og gleden regjere, simsalabim..

GLEDEN
Den frostbrente gleden ved livet søker deg ved vadestedene,
ved leirbålene, ved korsveiene, alltid -
selv i sorgens dager, selv i motgangens martrende timer
søker gleden deg, kvidende lik en trofast hund som løp med blødende poter gjennom rimfrosten og svømte mellom isflakene i strie elver for å finne sin husbond. (H. Børli)

Filmer!

Apropos forberedelser... Jeg har tildels høye ønsker og krav til meg selv og min hund om å vise freestyle på en måte jeg kan stå for. Får jeg ikke gjort forberedelsene bra nok, så blir det mange reelle grunner til prestasjonsangst og annen angst. Freestyle inneholder mange komponenter, det er mye forskjellig å trene på. Jeg opplever at Khan sin trening ikke får blitt komplett, siden jeg ikke klarer å få trent særlig i miljøer med fremmede hunder og mennesker tilstede. Nå er det sånn at Khan stort sett ikke bryr seg om hunder og mennesker han ikke kjenner, (han elsker derimot de han kjenner!) Han føler noen ganger behov for å jage vekk fremmede som kommer for nære. Sånn har han alltid vært. Han har både jaktinstinkt og forsvar-av-mor-instinkt. Her er det duket for bekymringer! Men, for å være best mulig forberedt istedet for å klage, så prioriterer jeg trening av øvelser som innebærer forskjellig type selvkontroll, i håp om at det skal bygge opp Khan's fokus fornuftig. Slik trening kan alle som har levende, kreative hunder gjøre. Skal ikke påstå at det erstatter generalisering og miljøtrening, men det skader ikke, og så kan vi håpe at det vil hjelpe når det virkelig gjelder. Her er linker til filmer fra treningen igår. Veldig moro var det. Anbefales!

(Fotball med fokus)
http://www.youtube.com/watch?v=WL7ySd-uRD8

(Fotball og øvelse)
http://www.youtube.com/watch?v=vNUq1evD3mg

(Takk, ta den!)
http://www.youtube.com/watch?v=HdTEs-5nwSw

(Kontakt, gå over leker og favorittball)
http://www.youtube.com/watch?v=DjNVpM934hw

(Komme rolig forbi fotball)
http://www.youtube.com/watch?v=MRtvfAX6NvY

(Gå rolig, vent, ta den)
http://www.youtube.com/watch?v=KpX3Rk4Qqeo

(Ooops, feil - for søt!!)
http://www.youtube.com/watch?v=qFBLYv6W1oI

(Oops, feil igjen - for søt!!)
http://www.youtube.com/watch?v=8nIHfOKluJQ

(Tilslutt en veldig viktig øvelse som Khan har lært av Brakar:)
http://www.youtube.com/watch?v=bDROBC7Nd_Y

ROLL FILMS - enjoy!!

Prestasjoner

Her er min sannhet om våre prestasjoner:

Det kjennes hverken som en fantastisk prestasjon eller som noe veldig overraskende at Khan og jeg vant freestyle kl. I i Sverige og at vi fikk to opprykk. Det kjennes ikke som en utrolig bragd at jeg har klart å koreografere et program, ei heller kjennes det spesielt stort at jeg har greid å velge rett musikk og tema til min hund, eller lære han fine øvelser.

Det som kjennes som en stor prestasjon, som jeg tar innover meg og suger litt på, er: at jeg klarte å holde meg fysiskt på beina gjennom alt sammen, at jeg klarte å bestemme meg for å konkurrere, at vi reiste langt, at vi meldte oss på til to konkurranser med en dags mellomrom i forskjellige byer, at jeg klarte å være rolig og holde Khan rolig i vanskelige omgivelser og sist, men ikke minst at jeg gjorde de riktige forberedelsene, til tross for alt som bekymret meg. Dette er min karamell, som jeg skal suge på en stund.

Offisielle freestyleresultater

Så, hvordan gikk det med oss under helgens freestyletävlinger i Sverige? Nådde vi vårt mål eller blir det pause, som jeg antydet?? JO, vi nådde vårt mål. Vi vant FSI i Haninge, og vi vant i Tidaholm med nesten lik poengsum. Dermed har lille kille ville killerKhan offisielt opprykk til FS kl. II i Sverige og Norge. Dette kjennes deilig av flere grunner 1) jeg hadde et resultat fra ifjor som ikke gjelder, 2) jeg strever med min kropp og må virkelig mobilisere for å få ønsket framgang, 3) det er litt ekstra stas med slike første offisielle freestyleresultat "after all this time".. 4) jeg var fornuftig og stilte i FS kl. I to ganger for at det ikke skulle være tvil om hvilken klasse vi er kvalifisert for i Norge, 5) og det er deilig fordi jeg nå kan bruke et tilpasset bokseprogram som klasse II-program framover. For vår del betyr det innsatsvilje å reise til Stockholm å konkurrere - det er langt og slitsomt. Men jeg synes jeg må gjøre det, siden jeg ikke makter å få til treninger i konkurransesettinger hjemme. (Antar det er vår ganske gode grunntrening og gode kontakt som hjelper oss til og mestre konkurranser likevel.) Men det krever selvkontroll og ro-teknikker. Khan er heftig og reaktiv, slett ingen enkel hund, med sterkt jaktinstinkt, grøss og gru! Søndag før vi reiste til Sverige klarte jeg såvidt å kontrollere galskapen og Khan forsøkte å vise meg at noe var feil ved å bjeffe skarpt for hvert moment vi prøvde på. I tillegg skalv han i beina, akkurat som jeg gjør. Hmm. Jeg ble fullstendig satt ut. (Her nyttet det ikke bare med baklengskjeding!) Jeg lærte noe viktig om en hund som er altfor "willing to please", men det er en annen historie. Jeg vet at vi må roe ned kraftig på konkurranser. Khan er klar han, av og på-knappen er godt definert. På den første konkurransen i Stockholm var han godt forberedt på tävlingsplassen, vi hadde vært bortom der kvelden før og vi kom i god tid. Han var reaktiv, men kul og trygg. Til tross for noen bjeff under programmet, og litt improvisasjon, så var vi passe balanserte. Vi fikk godt betalt for tema, flyt, hund som jobber selvstendig, førers "utspel" og underholdende freestyle uten mye HTM. Jeg synes Emma og Plätt som ble nr. 2, var proffe og nydelige sammen, for en herlig hund! Vel, min angst for stress og høye bjeff førte til at jeg før søndagens konkurransen roet ned så mye at Khan nesten sovnet på post. Da var også jeg sliten, og mo i beina. Khan var så rolig når vi entret ringen at det føltes snodig med full pott og seier. Men jeg har sagt det ørten ganger, at en rolig hund jobber penere og bedre enn en fartsfylt, stresset hund. (Her i bloggen fins bilder fra vår oppvarming.. hehe). Det siste bildet viser oss med sprudlende Madeleine og labrador Tessie, herlige forbilder for freestyle. Så, enden på akkurat denne visa er at Khan og jeg ikke stiller i FS kl. I mer. Det er ikke bare kjekt for min del, jeg vet at det anses som reine julekvelden også for andre. Og jeg unner virkelig andre entusiastiske ekvipasjer både framgang, moro og seiere på flere nivåer, på konkurranser i inn- og utland. Selv skal vi heie, hvile og forberede oss til en sommer med forhåpentligvis mer moro og show.

Freestyleoppdatering

Jeg får kommentert at det er fint også for andre, at Khan og jeg drar avsted og konkurrerer i Sverige og Danmark. Det forskjellige som skjer med oss, er aktuelle situasjoner, og spørsmål som må tas stilling til også her hjemme, dukker opp. Derfor er konkurranseaktivitet over grensene nødt å bli viktige bidrag i arbeidet med å tydeliggjøre og forbedre regelverkene. Den svenske regelkomiteen ble for eks. klar over at de måtte ta stilling til hva som skal gjelde for svenske ekvipasjer som får opprykkspoeng i Norge. Det er også endel som spør hvor Khan og jeg stiller i årets konkurranser, for vi stilte jo i offisiell konkurranse i Danmark i fjor. Ettersom Norge nå kommer igang med sine første offisielle konkurranser var det interessant for meg om vårt danske resultat (med opprykksnapp og seier i klassen) ville gjelde som ett opprykk også her hjemme. Nei, resultatet blir ikke godkjent i Norge, fordi freestyle ikke var offisiell hundesport her i fjor. (Hadde det samme skjedd etter overgangen til 2010 så hadde det blitt gjeldende). Synd kanskje, men det får jeg leve med, vi fikk oss jo en uforglemmelig erfaring. Så da er det bare å konkurrere litt mer. (Noe som for meg nesten er for slitsomt, men som jeg også elsker, jeg kan ikke annet enn å håpe at jeg holder noen runder til.) I hht norske regler må norske ekvipasjer ha to ganger godkjent program for å få opprykk til klassen over i Norge. For å gå i klasse II i Sverige i år, (deres regler er under endring), må man oppnå 70 poeng i kl. I, hvorav minst 39 p i teknisk del (obligatoriske øvelser, samarbeid, flyt og vanskelighetsgrad). Vanskeligere i Danmark, hvor man i tillegg til å få godkjent program også må samle opprykkspoeng. For norske freestylere er det antagelig mest praktisk å konkurrere i Sverige i tillegg til i Norge selvsagt. Husk bare at de i Sverige ennå har obligatoriske øvelser i kl. I; snurr, slalåm og posisjonsarbeide. I kl.II tilkommer krav om avstandsarbeid. Jeg liker de norske reglene.. Det blir spennende og oppleve hvordan de blir mottatt av nye, konkurrerende ekvipasjer under årets norske konkurranser. Allerede er det ting som skal legges til og endres. Arbeidet med freestyle og HTM-regelverk vil være en evig pågående prosess, vi må tilpasse reglene underveis. Vel, i alle fall har Khan og jeg plukket fram bokseprogrammet igjen - laget for kl. I, men altså av utenlandske dommere vurdert som et bra klasse II-program. Derfor må jeg bruke det til å få opprykk med. Hadde vært bra dumt av meg å ikke bruke det jeg har, som visserlig kan egne seg, hvis vi funker. Derfor må jeg forsøke! Vi må uansett vente med å konkurrere i kl. II i Norge til de høyere klassene tilbys. Sånn er det. Så vi trener for å nå våre mål, og utfordringene står i kø! Faktisk var jeg redd jeg måtte pakke sammen for en stund, men jeg "så lyset" - eller rettere sagt; jeg SÅ Khan, flinke Khan, og gjorde noen tiltak. Neste helg blir avgjørende for hvordan resten av freestyleåret blir. Enten opprykk og behov for ytterligere starter, eller pause og ekstra lang, rolig sommerferie!

Freestyle i sofaen

En gang for lenge, lenge siden var jeg veldig, veldig nervøs før jeg skulle starte i lydighet Elite med Brakar. Jeg kjente meg syk av prestasjonsangst pga stort behov for å være flink og prestere til 10. Heldigvis har dette behovet forsvunnet med årene, og jeg er langt mer avslappet nå, dessuten er freestyle mye mer gøy og fritt. Det vil alltid være godt nok så lenge jeg gjør så godt jeg kan. Den gangen fikk jeg råd av mangeårige norgesmester i lydighet Ingar Saastad, som fikk interesse for Brakars trening. Den godeste Ingar hjalp meg å visualisere, og det hjalp meg mot 10'erne. Idag visualiserte jeg da Khan og jeg satt i sofaen som et gammelt pensjonistpar. Og istedet for å gå ut i snøen som lavet ned, så TRENTE VI FREESTYLE i sofaen. Først satt vi der ved siden av hverandre og fant roen. Så lukket vi øynene. Deretter sa jeg til meg selv: Jeg setter meg her med øynene igjen med den intensjon å visualisere oss to i freestyle. Så fikk jeg frem de følelsene i kroppen som jeg hadde når vi gjorde dette ifjor, da det gikk bra. Jeg så det hele for mitt indre og kjente på følelsene situasjonen frembragte. Målet med sofatreningen var å komme i kontakt med de gode følelsene, de som gjorde meg glad og inspirert. Jeg visualiserte at vi gjentok det som var bra, at vi klarte å vise glede, showquality og at vi virkelig hadde det gøy med oss selv. Etter to minutter takket jeg meg selv for innsatsen, åpnet øynene og fortsatte med å stryke Khan rolig over pelsen. Han var helt med, han gjorde nøyaktige det samme som jeg, kanskje også han visualiserte hvor gøy han hadde det i vårt freestyleprogram? Så må jeg gjenta dette framover, forhåpentligvis i tillegg til fysisk trening :o) Selv om det heter visualisering, så trenger ikke bildene i hodet å være helt klare. Men, å visualisere er noe jeg hvertfall har blitt bedre til, for hver gang jeg har gjort det, helt siden Ingar viste meg det i praksis første gang. Jeg bruker teknikken til alt mulig rart. Det vi gir energi til, det vil blomstre. Putter vi ved på bålet, så vil det flamme opp. Det jeg tenker på, det blir. En gang fikk jeg beskjed om å visualisere i 30 minutter, noe jeg hadde stor motstand mot. Etter at jeg lagde en 2 minutters kortversjon, ble det lettere, og noen ganger hender det til og med at jeg trapper opp treningen, og bruker tid på avspenning før visualiseringen. Prøv selv, finn ut om det er noe for deg. Kan hende du får det til å fly - eller flyte i freestyle? Uansett så er sofatrening et behagelig alternativ til annen trening på dager som denne, hvor vinteren ikke forstod at den er over! Og du, hvor mange hunder visualiserer du i bildene?

Nøytral musikk

Det er ingen tvil om at musikk gjør noe med kroppen vår, rolig musikk påvirker hjernen til avslapning. Rytmisk sterk musikk gir energi og aktivitet. Rytmisk musikk uten styrende tekster, gir ro. Musikk med høy tonestyrke skaper en følelse av aggresjon, musikk med lav tonestyrke virker pasifiserende. Bruk av musikk på ulike måter er en viktig del av min hverdag. Jeg hviler før og etter en heftig freestyleøkt hvor musikken er krevende for min kropp. For meg er det spesielt viktig å ha et utvalg av melodiøs musikk som verktøy for å hvile. Tron Syversen sin musikk er er et ”must”, som jeg for min del bare MÅ ha. Når jeg hører de smygende tonene oppnår jeg total avslapning. Tonene fra Ancient Ambience og Inner Voices triller fram og smører kropp og sjel, jeg kjenner en deilig krypende følelse av velbehag. De lette tonene tar meg ned og det blir lettere å ligge rolig, eller sitte stille og meditere med Khan, mens jeg berører han forsiktig. Det er ingen enkel sak å hvile kroppen, selv om det er nettopp det kroppen skriker etter. Men lytter jeg til de rolige tonene blir det lett å fokusere kun på pusten. Musikken virker også som innvendig massasje. Trenger du et godt verktøy til avslapning - prøv "music for relaxation and wellbeing". Om den ikke helbreder sykdom, så reduserer den i det minste opplevelsen av smerter. Hva med å unne seg 20 minutters musikkterapi hver dag? Gi deg selv et pusterom for å puste rolig og flyte inn i en harmonisk verden, fylt av fred, noe som kanskje vil gjøre det lettere å danse videre til høye rytmer etterpå? Sånn er det hvertfall for meg. Gentle Moments egner seg perfekt til meditasjon og visualisering, musikken drar meg med til mitt favorittsted, der hvor alt er trygt og godt, der hvor jeg er i fullstendig harmoni med meg selv. En annen fordel med denne musikken er at den har god påvirkning også på hundene! Musikken så ut til å ha en beroligende effekt på Brakar i forbindelse med fobi (ulogisk frykt), når det regnet og tordnet. Ved mange vanskelige situasjoner satt jeg på Whispers of Assisis for han mens uværet stormet. Også Khan og mine andre firbente venner ser ut til å roe seg fint til disse toner. Vi vet jo ikke, men det virker som om hundene liker å høre lydene fra de sjelfulle instrumentene. At de virkelig hører musikken, VET vi. Tron Syversen skaper en behagelig atmosfære. Også for deg som rett og slett nyter å høre på ekte musikk mens du gjør noe annet. Det er befriende deilig å lytte til musikkens nøytrale, melodiøse rytme, i en verden hvor vi utsettes for sinnsykt mye hard, rytmisk musikk, som kan virke både støyfull og aggresjonsfremmende. Jeg sier i alle fall et avslappet ”JA, takk” til musikk som skaper gode følelser, både i meg og i hundene.