Jeg gråter et hav av tårer som ingen poeng scorer. Jeg ønsker hatefullt at alle glade drukner og jeg slynger forbannelse ut i åkern så spirene slukner. Jeg skriker jordskjelv av sorg så speilet knuser, og river håret av hodet til alt suser. Jeg springer til føttene blir blodige stumper, spytter og freser eder og grønne klumper. Jeg ønsker stjernene vekk, sol og måne ned i en sekk, tømmer havet og hugger ned trær, fordi han ikke er her. Jeg hater meg selv og dødens svik, og nekter å innse at livet er slik. Sorg river meg i filler mens latter fra strupen triller. Jeg danser lykkelig på grønt gress, harmonisk i mitt ess leende i sommersol gjenoppstår mitt tapte idol. Og så hører jeg fuglene - de synger. "Den tid du tror at alt er slut och stumt i mörkret sitter, den tiden skal du kjempe ut och den er hard och bitter. Ty efteråt skal du forstå, at just vid soloppgang er natten särskild kald - sen børjar fågelsangen" (Harry Blomberg)
du er fuglesangen, vakre, vàre, vennlige, villmann Khan
Så vakkert!! Ønsker deg lykke til videre!
ReplyDeleteDa har jeg fått oppdatert meg litt i bloggen din igjen gitt :) Det er gøy å se at dere prøver dere på så mye morsomt! Farah begynner på Agilitykurs på tirsdag, så får vi se om hun synes det er like spennende som Khan så ut til å synes :o)
ReplyDeleteJeg gleder meg til å treffe dere igjen til helgen!
klem Ann-Merethe
Va fint, jag tror jag såg er på My Dog förrförra året :)
ReplyDeleteVille bara säga jättetack för din jättesnälla kommentar hos oss! :)
Hälsningar Karro och King :)