Dag 2 godt igang

men gurimalla så skummelt det er når stoore, bombastiske Brakar kommer stormende med kun ett fokus i hele verden; "å komme fortest mulig bort til Merete uansett hvem som måtte stå i veien". Og fysj så kjedelig i bur og bak grind! Godt det er noe som skal læres. Ro både foran og bak ting. Helt ok med besøk av Tina og flat Nimba igår og nabo Kjell var no problem å hilse på idag - det var faktisk peanuts. Kulekhan var mest opptatt av å se opp på meg - han har nok allerede begynt å forstå det vesentligste; hos henne vanker det garantert både godbiter og blid stemme. Vi har klippet 4 klør, hørt på føneren, gått i trappa, vært i lavvo, sittet alene i bil, sittet på fang og forstått at katter kan klore. Dessuten kan Brakar være grinete når det er mat i nærheten. Khan har alt blitt jaget vekk, og jeg må være obs, slik at det ikke blir noen dårlige erfaringer. Brakar er ellers veldig rolig og grei, og han og jeg trener fortsatt alene uten plageånder tilstede. I morgen skal vi konkurrere kl. 12 og må inn til veterinærhøyskolen. Hvis vi har sovet inatt og jeg føler at Khan klarer biltur og venting i bur, så blir han med. Hvis ikke, så får "unga vente hjemme mens de voksne er på arbe" !!