Mer moro

Dette er egentlig historiske bilder og et slags gjennombrudd i mitt liv. For aldri hadde jeg trodd at jeg skulle være med å eie en hund som skulle trene agility!? Men siden jeg altså giftet meg med en tidligere agilitymester, så måtte vel dette skje en vakker dag. Og joda, det var en vakker dag idag og jeg ble med på agilitytrening i hundeklubben - for å se på Proffen's første forsøk på litt agilitytrening. Og jeg må si det var artig å se den lille hunden fare utover på vippa med stor iver, for å få leke litt med "ulvehalen" som Per Ole hadde festet i et snøre. Tydelig at han likte dette! Han likte å løpe fort ved siden av P.O. og han likte å løpe opp på ting og gjennom. Kontakten var super, gutten har nok en god grunntrening... ehem. Proffen liker å balansere på nedfelte trær og alt annet - dette har vi jo trent på i skogen i ny og ne for moro skyld. Dessuten er han visst avlet for å sitte høyt og speide, noe han også elsker - så da er det vel ingen sak for han å være høyt opp heller. Vel, det er langt igjen, dette er bare den lille begynnelse. Han er veeldig liten, lett å snuble i for en lang mann og han har lett for å hyle høyt... Jeg for min del lover å ikke engasjere meg i agilitytreningen. Jeg får heller bare svare på de spørsmål min kjære stiller om læringspsykologi og definisjoner, inn i natten. Pytt pytt. Dermed blir det litt vell mye hund for tiden, fra morgen til kveld og litt til. Det er visst det viktigste i livet vårt. Jeg snakker om hunderaser og freestyle, Per Ole snakker om agility og teknikker for innlæring av slalåm. Jeg håper helsa, humøret og kreftene holder for alt dette. Det blir spennende framover.