Khan kan

Hva kan jeg si? Vakrere og mer yndig og varsomt lite vesen enn denne karen - Kahn'en - finnes nok ikke. (Må være bror Frikk i så fall ;)

Tenk å være så kjekk og godtroende og samtidig så vàr og følsom!? Jeg er fanget i hans mørke blikk, det er så uenderlig dypt, som en brønn av hemmeligheter, av vennlighet og ro, eller er det litt villskap? Noen ganger blir han til en liten "ulvunge", andre ganger er han som en liten forstandig voksen hund - og ja, jeg er antagelig forelsket, igjen.

Tenk å få oppleve slike hunder.. Per Ole sa det igår, han er som enslags farao, som bare sitter på en trone og ser kul ut. Vel, får håpe det finnes mer i den lille vakre karen - Kahn'en. Og det gjør det. Garantert. For hvem løper etter Brakar i full fres i skogen for å gjøre som han?

Her gjelder det å holde følge, og lære seg alle viktige hundeting, grave under trær og tygge på trær. Viktig. Løpe imot meg på stien og holde meg under oppsikt - viktig. Flytte seg ut av stien når Bamse Brakar kommer farende - viktig! Hold i det hele tatt øye med Merete hele tiden, (men prøv mindre og mindre å rive ned hundegrinda og hyl og skrik kortere og kortere tid i buret.. Viktig ;o) Hvem er trygg nær byggeplass, stadig tittende opp på meg, kul og nysgjerrig? Khan. Syklister og buss, rare mennesker med paraply, slike er ikke farlig. Men to mørke statuer hogd i stein må vi sjekke litt nærmere, og nærmere.. Igår var jeg sliten etter søndagens freestyleaktiviteter med flinke, flinke Brakar'n min og jeg hadde merkelig nok ikke sovet mye. Idag er vi fine i farta igjen og klare for å møte Frikk og Ellen for litt trening/miljø.

Yepp, vi iler til - minst ett nytt sted hver dag - valpene er jo snart 12 uker gamle og trenger å oppleve alt det vesentligste NÅ. Etterpå er det for sent. Ja, Khan kan... Khan kan